Høyrepopulister er ikke bare dumme velgere
Det blir for lett å bortforklare framveksten av høyrepopulistiske partier med dumme velgere. En slik forenkling kan i verste fall bidra til polarisering og fremmedgjøring i samfunnet.
Over hele Europa ser vi en ny form for politikk som tar over mediebildet, nemlig høyrepopulismen. Politikere opparbeider seg kjendisstatus blant velgere ved hjelp av stor eksponering på sosiale medier, lik og del-kultur, samt flere og flere talere som skal appellere til «folket». Donald Trump har en populistisk retorikk som sjokkerte fra øyeblikket han stilte til presidentvalg fram til han plutselig og uventet vant valget i november.
Les også: Den splittende populismen
Denne tendensen er likevel ikke en endring som kan forklares med at folk som støtter denne politikken rett og slett er dumme. Kommentarer som «amerikanere som stemmer på Trump er idioter» og «de graver sin egen grav», blir for enkle når man skal diskutere framveksten av høyrepopulistiske partier.
Bak dette ligger først og fremst en stor og stadig voksende politisk mistillit som ikke bør overses. Folk stoler jevnt over lite på politikerne og systemene rundt dem. Mange har lenge ønsket seg ledere som fremstår som et friskt pust i motsetning til de samme politiske figurene de har sett i flere år. Bak denne politiske mistilliten ligger det igjen langvarige økonomiske problemer, høy arbeidsledighet og dårlige muligheter for høyere utdanning for mange.
I USA ser man disse problemene klart reflektert i for eksempel “rustbeltet”, som er svært Trump-orientert. Utbredt fattigdom og arbeidsledighet over en lang periode har ført til at innbyggerne her føler politikerne og de styrende organene i landet har glemt dem. Den politiske eliten er for mange selve symbolet på griske og selvopptatte politikere som kun tenker på makt, og ikke befolkningens interesser. Denne oppfatningen av politikere er ikke helt uten belegg heller, når det ofte er mennesker med høy utdanning og en relativt god økonomisk bakgrunn som sitter i de høyeste politiske stillingene. De kommer også ofte fra, eller er basert i, storbyene. Dette kan bidra til at menneskene som bor utenfor de mest urbane områdene føler seg distansert fra politikerne. Det er også tydelig at utdanningen er manglende i mange områder. Når disse gruppene mangler informasjon og i stor grad også blir feilinformert resulterer dette i ignoranse snarere enn dumhet.
Om man skal fortsette å omtale velgere av høyrepopulistiske partier som dumme og ureflekterte vil det bare øke polariseringen og distanseringen de føler fra resten av samfunnet. Dermed vil det bli enda mindre rom for nye innspill og debatter mellom ulike politiske grupperinger. Skal man få bedret situasjonen på noen måte, må også disse gruppene få sitt spillerom i den politiske debatten. Om disse gruppene blir oversett risikerer man også dannelsen av høyreekstreme grupper, noe som fort kan utgjøre en større risiko enn et organisert politisk parti kan.
Det er lite nyansert å kategorisere de som besitter andre politiske meninger enn seg selv som dumme. Hele poenget med demokratiske stater er å kunne ha en åpen debatt rundt hvem som skal styre landet, hvor det er flertallet som skal bestemme. Det er dermed farlig når man begynner å diskutere om enkelte grupper er uegnede til å stemme, med påstander om at de har for lite innsikt i hva som er best for dem. Om man skal holde ved de demokratiske verdiene man framhever så kraftig, er det viktig at alle meninger kommer fram, uten at de skal sensureres, overses eller latterliggjøres.
