Alle gode ting er 3
Albumet 3 fra Suzanna and the Magical Orchestra er en magisk drikk helt uten paddeslim, mener vår anmelder.
PLATE
Det hendte i de dager da Keiser Autotune hersket og herjet i det ganske land. Da en repetitiv sommer med Lady Gaga var på hell. Da elektronika var i ferd med å bli den nye altomfavnende indie-paraplyen. Da, akkurat da, kom det en plate som sendt fra himmelen.
Susanna and the Magical Orchestra er ingen nyfødt frelser. 3 er tredjealbumet til pop-duoen med sterke jazzreferanser. Men det er tidspunktet plata kommer på som gjør det hele fullkomment. Nå trenger vi noe seriøst, noe behagelig, noe spennende. Og alle gode ting er 3.
Den vage skepsisen i forkant, grunnet annonseringen av «et mer elektronisk lydbilde» jamfør ovennevnte elektronika-påstand, blir raskt avfeid. Ikke hardt og brutalt, men snarere viftet vekk med trommevispene og Susanna Wallumrøds påfølgende glassklare, nakne vokal på «Recall».
Sammen med Morten Qvenild klarer hun å overbevise skeptikerne om at, joda, det går fortsatt an å gå over til dette svært så populære «mer elektroniske lydbildet» og likevel skape noe nytt og spennende.
Det er pent, men ikke pertentlig. Deilig, men ikke kjedelig. Spennende, men ikke utilgjengelig.
Med den nakne starten og den elektriske oppbyggingen av låtene har Wallumrød og hennes magiske orkester funnet oppskriften på en magisk drikk av den trollbindende sorten.
Der mange andre miksturer i elektronikahylla har ingredienser som paddeslim (autotune), slangegift (russebass) og generelt for mye av alt, sverger duoen til det enkle. Susanna Wallumrød trenger ikke en eliksir brygget på paddeslim for å utøve magi, og Qvenilds tangenttraktering tåler også absolutt å stå alene, uten for mye fiksfakseri. Det viser de med tolkningen av Roy Harpers «Another Day», den ene av to coverlåter.
Men det er de åtte andre, selvproduserte sporene som skaper magien som forhåpentligvis vil trylle bort Keiser Autotune.
En magisk drikk helt uten paddeslim og andre tvilsomme ingredienser – 3 er bare vakkert.
