Anmeldelse: Bullet to the Head

Tekst: Christine Rokkan Eriksen, Radio Revolt

Les pakningen, så vet du at det hele begynner med et skudd i hodet. Denne gangen i hodet på en politimann. Sylvester Stallone står bak, og skal fortelle oss hvordan det hele begynte i sin karakteristiske røffe stemme. Han spiller Jimmy Bobo, en leiemorder som tror han bare er på enda et oppdrag. Når de skal hente betalingen blir partneren hans drept, og han kommer så vidt unna. Noen har bedratt dem! Bobo vil gjøre alt han kan - innkludert å skyte hvem som helst i hodet - for å få hevnen sin. Samtidig kommer detektiv Taylor Kwon til byen for å undersøkte mannen som Bobo og partneren drepte. Siden de er begge ute etter samme mann - han som bestilte drapet - må de jobbe sammen for å løsne på hele konspirasjonen.

Stallone vet hva han gjør, og han vet hva han er god til. Det føles helt naturlig når hans raspende stemme sier han skal forklare det hele. Det er som om bestefar skal fortelle en av sine historier, men selv om Stallone nå er godt oppe i sekstiårene er han enda sykelig muskulert og badass. Jeg synes også hans velkjente aksent ikke er like ille. Den store forskjellen er ikke i hva han gjør eller hvordan, men i hans forhold til personene rundt seg. Den pene dama og den unge detektiven leverer “romansen” i filmen, og det passer Stallone utmerket. Han får nå lov til å være gretten gammel gubbe fullt ut, og drar fram overraskende mye latter fra meg med hans konstante frustrasjon over Taylor og hans generasjon. Her er det ikke “get off my lawn”, men mye “don’t touch my gun.” Sung Kang spiller Taylor, og til tross for hans noe uskyldige karakter er han ingen grønnskoling i actionfilmer. Han greier å være indignert og irriterende mot Stallone uten å irritere publikum.

Flere andre kjente dukker opp, blant annen en anonym Christian Slater som har veldig lite å gjøre, men prøver så godt han bare kan. Jason Momoa stiller opp som Stallones erkefiende, og til tross for en noe laber inntroduksjon vokser han til en passende ustabil motstander. Her er det ingen store prestasjoner, men det er som å si man forventet mer av en frossen pizza. Til helga kommer den ut av fryseren likevel.

Bullet to the Head prøver bare litt å være mer rå en det den er, spesielt med Stallone sin fortellerstemme, som nok vekker mer latter enn det filmskaperne hadde tenkt. Det virker som om plottet ville ha det hele mye mørkere enn det det ble. Actionsekvensene er helt standard, men nostalgien våkner fort når Stallone treffer, og man må tilgi filmen mye når den bare lar vår actionhelt være seg selv.

Er man storfan av 80-talls action filmer, vil ikke Bullet to the Head imponere, men den ødelegger ingen filmkveld heller. Er man uvitende om sjangeren, er ikke dette stedet å begynne.

Terningkast: 3