– Betaler lisensen med glede
Den ofte omtalte Nrk-lisensen kom selvsagt opp også under lørdagens kulturkamp på Samfundet. Innleder Magnus E. Marsdal synes det er greit å betale lisens.
Mens Frp ønsker å privatisere hele statskanalen og Høyre mener at "lisensfinansiering i fremtiden ikke nødvendigvis vil være best egnet", mener Klassekampen-journalist Magnus E. Marsdal at lisensen har noe for seg.
– Enhver synliggjort skatt er irriterende. Men vi må tenke over at vi i realiteten betaler for filmene på TV3 også. Reklamepengene kanalen lever av kommer fra oss konsumenter, sier Marsdal i etterkant av møtet, forklarer:
– Hver gang jeg kjøper vaskemiddel eller cola er jeg også med på å betale for selskapets reklamekampanjer. Og takken er at de avbryter filmen søndag kveld igjen og igjen.
Marsdal kaller dette «tvungen reklameskatt» på forbruksvarer. Denne tenker de færreste over, mens NRK-lisensen derimot er svært synlig.
– Irritasjonen ville nok opphørt om vi finansierte NRK gjennom skatt, over statsbudsjettet, og ingen fikk noen lisensgiro i posten. Men vi har dagens ordning for å sikre NRKs uavhengighet. NRK skal ikke være avhengig av bevilgning fra Stortinget hver høst eller være følsomt for signaler fra skiftende politiske flertall, poengterer Marsdal.
Minst mulig politiske signaler i forhold til kulturen var nettopp standpunktet til Fpu-leder Ove Vanebo i lørdagens debatt. Han mener kulturen vil utvikle seg på best mulig måte uten politisk styring. Minerva-redaktør Torbjørn Røe Isaksen var noe mer moderert i synet på hvordan kulturen skal styres. Han ønsker at markedet skal bestemme, ispedd noe støtte fra det offentlige.
– Jeg synes det Røe Isaksen sier er helt greit, men det er også litt snusfornuftig og allment. Innenfor modellen hans kan man jo føre milevidt forskjellige kulturpolitikker. Spørsmålet er hvor mye offentlig støtte, til hvem og hvordan.
Noe han derimot ikke vil støtte er reklamefinansiering. Da tidligere Samfundet-leder Øyvind Aass gikk opp på talerstolen og proklamerte sin støtte både til «det kongelige norske arbeiderparti» og til reklamefinansieringen som han mente var hele grunnlaget for Samfundet, vakte det reaksjoner fra salen.
– Man kan spørre seg om reklame og kommersielle kanaler kanskje har langt større innvirkning på kulturen enn Kulturdepartementet. Clear Channel er et eksempel. Vi trenger en motvekt til pengemaktens tyranni og profittstyrte finansieringsformer, og vi trenger et demokratisk rom for utøverne, påpeker han.
Marsdal var invitert som innleder til lørdagens Samfundsmøte, som en motvekt til norsk politikks høyreside, representert ved Ove Vanebo og Torbjørn Røe Isaksen. Marsdal hadde én anbefaling å komme med til samfundetstyret.
– I 2008 bør det være en veldig god grunn til at tre av tre innledere er menn. Jeg håper styret jobber har for en bedre balanse til møtene som kommer, smiler Marsdal.
