De etablerte bremser utviklingen
Til tross for Star Wars og Villmark: det er ikke bare fryd og gammen når ny teknologi erobrer filmbransjen. Cand. philol. Frode Nesbø Nordås har skrevet doktorgrad om digital film i Norge.
FILM
– Jeg ville se på konsekvensene digitaliseringen har på filmen, både estetisk sett og produksjonsmessig. Som utgangspunkt har jeg brukt to filmer produsert med digital teknologi, Pelle Politibil og Villmark, for å se konsekvensene i en reell setting.
– Jøss, det var jo interessante valg, må jeg si.
– Ja, jeg vet det.
– Filmproduksjonen digitaliseres ved at den analoge filmen i stadig større grad erstattes av digitale formater. Hva skiller de nye__ formatene fra den gode gamle filmrullen?
– Nå brukes det to digitale formater i filmbransjen, Digital Video (DV), og High Definition (HD). DV er det formatet vanlige folk har på videokameraer hjemme. Det har vesentlig lavere bildekvalitet enn analog film, både når det gjelder farger og kontraster. Til gjengjeld er det enklere og billigere i bruk. HD har bedre kvalitet enn DV, og brukes spesielt i filmer med mange digitale effekter. Det har noe dårligere oppløsning enn analog film, men det er så lite at publikum ser ikke forskjell.
– Hvor mye er de nye formatene brukt i dagens filmproduksjon?
– I et internasjonalt perspektiv blir de nye formatene forholdsvis lite brukt. I Norge har man derimot vært ganske tidlig ute for en gangs skyld. Filmer som Mors Elling, Bare Bea_og _Lange Flate Baller er spilt inn på HD. Eksempler på DV-filmer er Villmark, United og Svidd Neger. Det er derimot ikke sagt at analog film har forsvunnet i Norge, både Uro og Fritt vilt er spilt inn analogt.
– Formatene er altså i bruk, men hvordan er stemningen i filmbransjen for den nye teknologien?
– Den er ikke utelukkende positiv. I Hollywood har de virkelig satt seg på bakbeina. De har brukt analog film i hundre år, og har nå fullstendig forkastet DV. HD-formatet brukes også sjeldent. En av få pådrivere er George Lucas, som brukte HD i de to siste Star Wars- filmene. Da brukte han mindre kjente filmfotografer som hadde noe erfaring med HD. Jeg tror tradisjonelle filmfotografer mest av alt er redde for å feile. Analog film er de gode på, og de tør ikke satse på den nye teknologien. De modige går derimot en lys tid i møte. Med tid vil den analoge filmen forsvinne uansett, og vi kommer til å se en økende grad av filmatiseringer med HD. De med erfaring og kunnskap om digitale formater vil dermed ha store fordeler. Man kan nesten ane et lite generasjonsskifte, når de nye i bransjen tør, mens de etablerte tviholder på fortidens format
– På hvilken måte kan DV-formatet føre til en demokratisering?
– DV-formatet betyr lettere kamera, mindre teknisk rigg og mindre team. Dermed kan spillefilmer gjøres både raskere og billigere enn ved analog film, noe som gjør at det kan produseres flere filmer av uetablerte filmskapere og studioer. Dette er nok også en årsak til at disse formatene slår igjennom i land der det er dyrt å lage film. Her ser man en faktisk effekt på budsjettet. I Hollywood vil det utgjøre minimalt sammenlignet med enorme skuespillerlønninger.
– Hvilke estetiske konsekvenser får digitaliseringen for filmen?
– Jeg mener å se at film og tv nærmer seg, både visuelt og dramaturgisk. Tv-selskap satser i dag på tyngre dramaserier, som generelt sett har fått et voldsomt statusløft akkurat nå. Det virker endelig som om folk er lei av reality-serier. Filmen har derimot fått mer serietenkning. Star Wars_er med seks filmer nesten en filmsåpe. _Matrix og Elling er andre eksempler. DV-produksjoner nærmer seg mest, med håndholdt kamera og mørkere bilder, som skaper en røff dokumentarlignende stil. Tilsammen fører dette til at begrepet «spillefilm» utfordres og utvides, selv om dette riktignok vil skje over tid.
