Dritdårlig sameparodi

Kill Buljo er resultatet av en sprø idé unnfanget på den lokale videosjappa Bobbo i Alta, 890 000 kroner i budsjett og et crew på tolv personer. Tommy Wirkola og Stig Frode Henriksen laget en liten kortfilm som ble sett av 300 000 via internett. Tanken om en helaftens spillefilm tok form.

Historien burde være kjent for de fleste, da denne er en nordnorsk parodi på Quentin Tarantinos Kill Bill-plot. I stedet for The Bride, har man en bannende, knulleglad alkis-same ved navn Jompa Tormann som fortellingens protagonist. Han blir skutt – men ikke drept – på forlovelsesfeiringen sin av The Deadly Sapmi Assassination Squad, styrt av Papa Buljo. Same- og kvinnehater Sid Wisløff og hans politiassistenter tar saken.

_Kill Buljo_er på ingen måte raffinert. Det er heller lavmål både når det gjelder kinematografi, skuespill, dialog, lyd og humor. Den kvinnelige politibetjenten heter Unni Formen, og flere scener hvor urin og avføring har et sentralt poeng, gir et visst innblikk i hvor sofistikert dette er. Hetsing av samer, kvinner og homofile skjer over en lavvo. Til tider er det så pinlig og ekkelt at man ufrivillig kommer med brekningslyder. Det skjedde i tilfellet hvor spåtransen lager middag av sine egne kroppsvæsker og sper i noen «kjøttboller» fra analen.

Det er også påfallende hvor amatørmessige de kvinnelige skuespillerne er, og man kan ikke la være å tenke at deres eneste tidligere filmerfaring er av den pornografiske sorten. På den positive sida er det en fabelaktig snøscooterscene, god bildekvalitet og noen enkeltscener som er såpass morsomme at det spruter både cola og popcorn ut av ansiktsåpninger. Filmen er laget av filmnerder, noe som kommer tydelig fram ved referanser til filmer som S__tar Wars, Tomb Raider og Brent av frost.

Tarantino ville snudd seg i graven dersom han var død. Vi andre kan sette på Kill Buljopå et vorspiel. Til tross for noen få lyspunkt; Kill Buljo er og forblir amatørmessig.