Dunk dunk, pling plong
Lcd Soundsystem – Sound of silver - DFA Records
PLATE
I Lcd Soundsystem styrer han egenhendig skuta, og i 2005 kom det selvtitulerte debutalbumet der han både produserte og skrev tekstene. Plata var hypet lenge før den kom, og ble, ikke uventet, mottatt med et unisont jubelbrøl hos anmelderne. Nå er altså det vanskelige andrealbumet her. Kommer historien til å gjenta seg?
For å svare på det siste først; ja, antageligvis. Det går fortsatt i småsære lyder og repetitive rytmer, og dermed skulle James Murphy nok en gang være sikret rungende applaus fra kred-folket. Jeg, for min del, klarer ikke helt å se genialiteten i dette. Det er ikke det at plata er dårlig. Det finnes nemlig flere hørbare spor på Sound of silver. Sluttkuttet «New York, I Love You» er en rolig og befriende lite eksperimentell låt. «North American Scum» er et annet høydepunkt, med en herlig selvironisk tekst og bra driv.
Dessuten fungerer de originale lydene og instrumentene tidvis bra som forfriskende avveksling fra monotone tromme- og bassganger. Problemet er at det blir for mye likt. Legg litt bass eller trommer som basis, legg til et par-tre rare lyder og litt sløv synging, og vips; en ny låt er klar.
Jeg har virkelig prøvd å like Sound of silver, i håp om å kunne utvide min favorittband-liste i elektronika til å gjelde mer enn bare Daft Punk og RJD2. Men innimellom de små lysglimtene vender tankene stadig tilbake til den polyfoniske ringetone-generatoren på min gamle Ericsson-telefon, og det er sjelden et godt tegn.
Jeg hadde håpet at Sound of silverskulle feie meg av banen, og opp i elektronika-himmelen. Det ble dessverre med litt småknuffing.
