Elektronisk kor-syntese

Navnet på konserten er inspirert av Morgan Spurlocks dokumentar «Super Size Me», som utforsker kroppens reaksjon på fire uker med junkfood. Spurlocks forsøk ga ham alvorlige helseproblemer. Synthesize me følger opp med å utsette kroppen for fire uker med synthmusikk. Knauskorets forsøk resulterte i Skrillex.

Konserten, som varer i en snau time, er en oppvisning i hvordan synthbasert musikk kan fremføres av et kor. Likevel er repertoaret variert, og det blir aldri kjedelig. Mye av æren skal gå til hjernene bak låtarrangmentene, men fremførelsen er også upåklagelig.

I god H-helg-stil (Husfolkets helg, journ. anm.) var brorparten av publikum tidligere medlemmer i Knauskoret. Engasjementet fra disse skapte enda bedre stemning i publikum enn normalt, selv om de av og til lo på litt upassende steder. Knauskoret har alltid vært det mest sjarmerende av Samfundets småkor, og det er mye takket være innlevelsen. Det er en genuin musikkglede som skinner igjennom hver gang koret står på scenen, og er tilstede også her, på den siste av totalt ti konserter under UKA.

Gimmicken som Knauskoret bygger på er at de alltid synger låter andre kor ikke ville tatt i med ildtang. Noe av det mest tiltrekkende med en Knauskoret-konsert er derfor å høre hvorvidt de klarer å overgå seg selv. De skuffer sjelden, og heller ikke denne gangen. Høydepunktet er en mashup av Skrillex-låter som i grunn er mer behagelig for ørene enn all dubstep som undertegnede har hørt tidligere. Hederlig omtale går også til fremførelsen av den lett homoerotiske «Relax (Don't do it)» av Frankie Goes to Hollywood, samt Susanne Sundførs «Silicone Veil».

Svaret på hva fire uker med synth-musikk gjør med et menneske, forblir uklart. Men jeg kunne i hvert fall godt tenke meg å bli utsatt for fire uker med Knauskoret.