En østrogen Trubadurix
Ys av Joanna Newsom. Drag City records
PLATE
De umiddelbare tankerekkene vedrørende Newsoms nye såkalte mesterverk, Ys, går raskt til Kate Bush på lykkepiller og Ane Brun i champagnefylla. Vokalen er i overkant fremtredende og irriterende søt, ikke ulik First price sin husholdningssaft, som har et sukkerkonsept med 850 gram hvit gift per liter væske. Den skjærer, svir, brenner og er et konstant irritasjonsmoment. Det ødelegger veldig.
Fordi: Dersom Joanna hadde valgt å holde sin munn lukket i intervall på mer enn fem sekunder, er jeg sikker på at et par av låtene hadde blitt rett så koselige. Instrumenteringen er nemlig ganske bra. Fyldige, nærmest symfoniske, strykerkomposisjoner gir filmatiske stemningsendringer. Det fungerer godt. På sistesporet «Cosmia» beveger hun seg i et grenseland til Björk, uten at det blir mer enn en grei kopi. Den sju minutter lange serenaden blir likevel det jeg ønsker å trekke fram som platens desidert beste kutt.
Jeg vil våge å påstå at det finnes en del særegne damer man har mer igjen for å bli kjent med på bekostning av Joanna Newsom. Lisa Hannigan, Tori Amos, Heather Nova og Nina Simone er også jenter som har et særeget uttrykk i musikken sin. Dersom du ikke kjenner dem fra før, anbefaler jeg et besøk til deres fantastisk musikalske univers lenge før du tar for deg Joanna Newsom.
Jeg forbinder harpespill med englekor. Den illusjonoen radbrekker Joanna Newsom på det groveste.
