Et smil og et sukk
Monkfish og Build Nest, Sleep. Brando. 9.januar.
KONSERT
Allerede fra starten viser Build Nest, Sleep oss at dette kan bli en fin aften. Det vi hører er inspirert av rock-og punkhistorien. Band som Talking Heads, The Cure, Sonic Youth, Arcade Fire og Modest Mouse bør trekkes frem. Build Nest, Sleep er både spennende og inspirerende, men kan til tider være litt kjedelige. At bandet sliter med uklart lydbilde hvor skarptrommen dominerer og bassen forsvinner ødelegger litt, men bidrar samtidig til å holde konsentrasjonen oppe på jakt etter orginale innslag, som det finnes mange av. Deres sjarmerende uhøytidelige opptreden gjør at man ikke kan la være å trekke på smilebåndet. Kanskje ikke uten grunn at de synger «I like your smile».
Forventningene til kveldens headliner blir forsterket med en herlig filmintro hvor et hode blir sparket ut i rommet, etterfulgt av nedtelling; «Monkfish will enter the stage in 10, 9, 8, 7.....pang». Forventningene blir dessverre ikke innfridd.
E-bow og generisk rockevokal får meg til å trekke referanser til åttitallets pompøsrock, Creed og Metallica. Publikumsvennlig absolutt, men to gitarister, bassist, trommis og vokalist burde prestert mer. Gutta trives på scenen, er samspilte, har et klart lydbilde og gode overganger mellom låtene. Likevel blir det til tider for mye drømming inn i eget materiale – noe som skaper avstand og lite sympati med bandet. Dette forsterkes ved ikke noe er det minste orginalt eller nyskapende med hverken bandet vi ser eller musikken vi hører. Litt mer interessant blir det dog da det halvveis i konserten blir introdusert keyboard.
På Brando blir klisjetekster Ari Behn hadde hatt vanskeligheter med å uttale bare toppen av hele bløtkakekonseptet Monkfish presenterer for oss denne kvelden. Build Nest, Sleep og Monkfish burde ikke plasseres på samme scene. Og i så fall i motsatt rekkefølge.
