Farer snilt med trønderne
På Heimdal har det i år blitt kastet femmere på terningen over en lav sko for trønderartistene. Nå velger Adresseavisen å revurdere sine egne kriterier for anmeldelser.
MUSIKKANMELDELSER
– Det ble veldig mange femmere tidlig i høst, inrømmer Ole Jacob Hoel, anmelder og musikkansvarlig i Adresseavisen.
At det har vært svært mange og gode trønderske utgivelser i år, kommer man ikke utenom. Men Hoel har selv bitt seg merke i den gode mottagelsen avisa har gitt de lokale artistene.
– Av og til er ei plate en soleklar femmer eller en soleklar firer. Men ofte oppstår det tvilstilfeller der terningen vipper mellom fire og fem. I slike tilfeller kan trønderske plater fort ubevisst ende opp på fem, mener Hoel, og legger til at man slik kommer inn i en ond sirkel hvor neste plate på samme nivå fortjener samme poengsum.
Ikke et trøndersk fenomen
– Man kan ikke utelukke at det kan være utslag av en viss form for lokalpatriotisme også i kulturredaksjoner rundt omkring. Jeg tipper man ser lignende fenomen i lokal- eller regionalpressen i hele landet, sier Kjetil Svensen, redaktør i Plan B, og spør retorisk om en dårlig anmeldelse av D.D.E i Namdalsavisa vil føre til dårlig stemning.
– Trondheimsområdet vil ha sin Margaret Berger eller en solid dose Motorpsycho til morgenkaffen sin. Slik vil det alltid være, mener Svensen.
– Lokalpressen prøver gjerne å bygge en identitet rundt den lokale scenen, mener Audun Vinger, redaktør i Natt&Dag;.
Han tror pressen lager seg gode saker ved å dytte frem lokale artister.
– Det er alltid godt stoff med en sekser på terningen.
Vinger ser et problem i at journalistene i lokal sammenheng er redd for å miste godvilje fra artistenes side.
– Det kan være ubehagelig å stå utenfor miljøet.
Det er heller ikke helt uproblematisk å overøse artister med ufortjent gode anmeldelser.
– Det er vanskelig å yte ekstra når det bare er «ja-mennnesker» rundt deg, mener Vinger.
Bekymret på egne vegne
Hoel i Adresseavisen er på sin side mer bekymret for statusen til egne anmeldelser, og frykter at det kan skade troverdigheten til avisa. Problem oppstår også når de virkelig gode platene kommer.
– Om man bruker opp superlativene for tidlig, har man ingen redskaper for å beskrive det som er bedre, påpeker han.
– Man ser tilfeller hvor det ofte blir gitt mye gode terningkast tidlig på året, og så ender man opp med å måtte revurdere nivået.
Derfor skal Adresseavisen nå ta en vurdering av egne anmeldelser.
– Vi skal ta en diskusjon rundt kriteriene for terningkastene, og kjøre en gjennomgang for leserne, slik at de har en bedre forståelse for hva som ligger bak terningkastene, forteller Hoel.
