Farvel bror Alkohol?

Ida Maria Børli Sivertsen har selv slitt med rusproblematikk. Nå har hun tatt initiativ til å opprette Rock Heart, en veldedig organisasjon som skal hjelpe andre artister ut av misbruket.

– For øyeblikket tar vi imot henvendelser på e-post. Hvis personen ønsker å komme seg ut av misbruket, har vi kontakt med ulike institusjoner som kan hjelpe vedkommende med dette.

Hun etterlyser åpne debatter om temaet, og håper myndighetene og bransjen er villige til å samarbeide for å finne løsninger på problemet.

– Alkoholmisbruk og rusavhengighet er en sykdom som kan behandles, men det er nærmest umulig å slutte uten hjelp fra kliniske spesialister og et nettverk av likesinnede. Det er direkte livsfarlig å slutte på egenhånd. Det handler ikke om viljestyrke, sier hun.

Drikkepress

– I noen deler av bransjen er det forventet at du drikker og fester mens du er på jobb. Det gjelder særlig for artister i etableringsfasen, sier nestleder Hans Ole Rian i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO).

Han tror mange «up and coming»-artister delvis blir utnyttet av halvseriøse aktører, som gir musikere øl og sprit heller enn lønn.

– Det er veldig få andre yrker hvor det i det hele tatt er en problemstilling om du skal ha betaling i form av alkohol eller penger, sier han.

Børli Sivertsen mener musikere og artister må jobbe for å få korrekt representasjon, slik at man unngår å gå i konflikt med arrangører.

– Å spille en konsert er en jobb, og gjør man en jobb, skal man få betalt i det betalingsmidlet som brukes til vanlig nå for tiden, nemlig norske kroner.

Bjørnetjeneste

Kommunikasjonsrådgiver Herman Ekle Lund i booking- og arrangementselskapet TKN forteller at det ikke er noen hemmelighet at mange artister i en tidlig fase får betalt i form av en kasse pils for klubbjobber

– Hvis det hadde blitt en utbredt holdning blant artister å ikke akseptere alkohol som betaling, ville det naturligvis kunne ført til en bedring. Men i tilfellene der det kun gis betaling i alkohol, er det jo viktig å huske at det er snakk om artister som ikke anses å ha høy markedsverdi, og derfor uansett ikke ville fått store honorarer, sier han.

Han tror imidlertid artister som får rykte på seg for å være fulle på scenen gjør seg selv en bjørnetjeneste.

– Å drikke før og under en konsert kan utvilsomt ta vekk nerver, men fører i all hovedsak til at man blir mindre kritisk til sin egen framføring, og får mindre kontroll over prestasjonen. I tillegg vil bookingagenter og arrangører i de fleste tilfeller prioritere å samarbeide med artister som klarer å levere tilnærmet like bra på scenen som de gjør på plate.

Han tror den velkjente historien om at artister ruser seg på jobb i stor grad grunner i en myte.

– Du får verken respekt eller framgang av stort rusmiddelforbruk. Etablerte musikere bør bli flinkere til å fortelle nybegynnere akkurat dette, gjøre det mer stuereint å holde seg rusfri på jobb.

Fordommer

Børli Sivertsen mener rusmisbruk fortsatt er svært tabubelagt i det norske samfunnet, Dette gjelder også for musikkbransjen, en bransje som er mye basert i og rundt steder som serverer alkohol.

– Det er ofte tilrettelagt for at man kan drikke seg full på jobb i artistyrket. Lydverket har for eksempel blitt sendt fra et serveringssted i Oslo de siste årene. Festivaler rundt om i landet har ofte kun én backstage, og den er forbeholdt de som drikker. Det må mer informasjon og holdningsendringer til for å få bukt med problemet.

Hun tror også mange artister har en feilaktig forestilling av hva det vil si å være avhengig.

– Mange tror at avhengighet er direkte knyttet opp til kreativitet, altså at man blir flinkere til det man gjør dersom man misbruker rusmidler. Det er helt feil. Rusmisbrukere klarer å gjøre jobben sin som artister og musikere på tross av rusmisbruket, ikke på grunn av det.

Krever selv alkohol

Line Endresen i Norsk Rockforbund, som representer arrangørsiden av bransjen, tror høyt alkoholforbruk er svært utbredt i norsk musikkbransje. Alkoholtilgang er ofte også en del av kravene som etablerte artister stiller for å spille, forklarer Endresen

– En arrangør må som regel betale et honorar til artisten i tillegg til å oppfylle de ønsker og krav som stilles gjennom teknisk rider og hospitalityrider, herunder alkohol. Dette er en del av kontrakten og som oftest et av mange krav som stilles for at artisten skal gjøre spillejobben.

Hun forteller at dette ofte blir en utfordring for konsertarrangørene, og at det er viktig at også de tør å ta debatten.

– Når man hyrer inn en artist, og dermed et produkt, ønsker man å lage den best mulige konsertopplevelsen for publikum. Når det så viser seg at artisten presterer suboptimalt på grunn av at de er påvirket av alkohol, har man få sanksjonsmuligheter som arrangør.

Vil ha myndighetene på banen

At arbeidstakere har problemer med alkohol og andre rusmidler er ikke unikt for musikerbransjen. Rian i MFO mener det største problemet er at det ikke finnes noe støtteapparat rundt utøvende musikere.

– Det er flere grunner til at et slikt tilbud ikke har blitt etablert. For det første har det ikke blitt etterspurt fra bransjen, men det har heller ikke blitt prioritert av helsemyndighetene.

Han tror ikke alkoholisme og rusavhengighet er mer tabubelagt i musikklivet enn ellers, men ser det likevel som et satsingsområde for fagforeningen.

– Forskning har dokumentert at dette er et problem, og vi håper helsemyndighetene vil ta dette til etterretning og etablere nye ordninger som kan hjelpe utøvende kunstnere med rusproblemer.

Per i dag har alle som søker helsehjelp for rusmisbruk rett til å bli vurdert for avrusning innen 30 virkedager av helsevesenet. Børli Sivertsen synes dette er en god løsning for de som har mulighet til å vente, men at den ikke nødvendigvis er ideell for artister på turné.

– Rock Heart arbeider for å finne løsninger slik at vi kan hjelpe artister akutt, også hvis de er på reise mellom flere ulike land, men til dette trenger vi støttemidler, sier hun.