Fascinerende ungdomsbilder
Postrock is the new loud.
PLATE: Youth Pictures of Florence Henderson
Unnoticeable in a tiny town, invisible in a city
(Dead Letter Records)
Youth Pictures of Florence Henderson (YPOFH) er klare med sitt debutalbum Unnoticeable in a tiny town, invisible in a city. Henger du med?
Jo da, det høres kanskje pretensiøst ut. Men YOPFH viser seg så kompetente at litt svada rett og slett er på sin plass.
Plata består av seks spor fordelt over 43 minutter. I presseskrivet står det at man med denne plata håper å gjøre postrocken mer tilgjengelig og interessant. En av to er ikke så ille. Tilgjengelig er det ikke, men det er definitivt interessant. I norsk sammenheng låter dette, vel, unorsk. YPOFH opererer i internasjonale farvann hvor band som Sigur Ros, Mogwai, Explosions in the Sky og Godspeed You Black Emperor befinner seg. Det begynner bare sånn passe. Det kjølige åpningssporet "Van Gogh kept painting himself because he was the only model" famler i ulike retninger, bestemmer seg til slutt for å følge i Sigur Ros`isbelagte fotspor, og ender opp med å bli forholdsvis uinteressant og inadvendt. Allerede på neste spor slår imidlertid YPOFH voldsomt tilbake. Den monumentale og hypnotiske "Yet we continue to build there, the structure" er et intet mindre enn et mirakel av en låt. De mørke gitartonene som innleder låta, glir over til å fungere som bakteppe for en samtale med en tidligere straffedømt. Låta bygger seg opp på apokalyptisk vis, og i det den sju minutter lange ferden nærmer seg slutten er vi blitt filleristet og elsket med om hverandre. Mogwai vil ergre seg grønne for at det ikke er de som har snekret sammen denne låta!
Det høye nivået opprettholdes stort sett gjennom resten av plata. Det stilles krav til lytteren, men tar man seg tid til å innfri kravene og lytte, angrer man ikke. Skjult i kaskader av støy, ligger vakre melodilinjer og bare venter på å bli oppdaget. Et meget lekkert cover utformet av Kjersti Solbakken viser at YPOFH også har den estetiske sansen i behold. Så vel som den musikalske altså.
Et aber; selv om YPOFH skiller seg ut i norsk sammenheng, er som sagt de utenlandske inspirasjonskildene forholdsvis klare. Dette går til en viss grad på bekostning av bandets særpreg, som ikke alltid er like ihørefallende.
Å utvikle et enda tydeligere YPOFH-uttrykk bør være en målsetning for dette fremragende bandet. Ingen enkel sak, for all del. Men klarer de det kan de fort bli et av landets mest interessante band.
Jo da, det skjer mye bra på den trønderske rockescenen om dagen .
