God film om penis

Det mannlige kjønnsorgan har fascinert og underholdt mange mennesker i en årrekke. En mann hvis interesse virker litt utenom det vanlige er «Siggis» Arfarson fra Island. Han er nemlig kurator, eier og opphavsmann til Islands Fallologiske Museum, eller penismuseum om du vil. Her har han samlet kjønnsorgan fra de fleste medlemmene av dyreriket, men han mangler fortsatt en penis fra et menneske han kan stille ut i museet sitt. Nå som helsa skranter og pensjonisttilværelsen begynner å nærme seg føler Siggis seg drevet til å fullføre samlingen sin. Foran seg har han to kandidater: den berømte 95 år gamle islandske eventyreren Pall Arason hvis fallos visstnok skal ha gledet omtrent 400 kvinner, og Tom Mitchell, en 60 år gammel amerikaner som ønsker at hans over gjennomsnittet store penis skal bli berømt. Med dette som utgangspunkt forteller The Final Member en vittig og sjarmerende historie om merkelige
og underfundige menn som blandes inn i filmhistoriens mest absurde trekantdrama.

Det er nemlig et slags kappløp på spill om å bli den første menneskelige penisen som blir innkvartert i Islands Fallologiske Museum. Pall Arason har hatt et langt og godt liv og kom fram til at hans lem ikke ville være av nytte for han etter hans død. Tom Mitchell er derimot litt mer bestemt på at det første menneskelige kjønnsorgan i museet skal være hans, og er villig til å fjerne både gledeskjepp og testikler lenge før sin bortgang. Siggis på sin side anser seg selv kun som en kurator, en mann som venter på å få levert de varene han har blitt lovet.

Med noe amtørmessig teknisk utforming følger The Final Member livene til disse tre og omstendighetene som førte dem til situasjonen de nå står foran. Jeg sier amatørmessig, fordi både klipp, lyd og kameraføringer kunne trengt litt mer oppussing. Likevel gjør det ikke særlig mye når innholdet er såpass absurd at det blir ekstra fascinerende å overveie. Pall Arason er en myteomspunnet figur i sitt lokalområde, mens Tom Mitchell fremstår mer som en helt alminnelig amerikaner med ekshibisjonistiske behov han ikke får utløp for. På et tidspunkt ender han opp med å fullstendig dominere filmen med sitt ønske om å penisen sin verdenskjent og det virker som om Arason og Siggis blir glemt av filmskaperne. Vi får blant annet se Mitchell forsøke å lage en egen utstillingskasse til «Elmo», som er navnet han har gitt penisen sin.

The Final Member er en lystig og lett dokumentarfilm som åpentbart ikke tar seg selv særlig seriøst, men som likevel behandler sitt tema og deltakere med respekt. Det er umåtelig fascinerende å se hvor entusiastisk opptatt de tre er av den menneskelige fallos i all sin prakt.