Griegoriansk aften
Trondheim Studentersangforening og Studentersamfundets Symfoniorkester framfører Grieg i Nidarosdomen.
Grieg i Domen
Trondheim Studentersangforening og Studentersamfundets Symfoniorkester
Dirigent: Gavin David Lee
Etter fjorårets Ibsen-år er det igjen duket for ny fest av nasjonalistisk kaliber. Den norske stolthet presenterer Grieg, og det må være lov å lure på hvem vi skal feire neste år. Mens SIT applauderte Ibsen i 2006, har Trondheim Studentersangforening (TSS) og Studentersamfundets Symfoniorkester (SSO) valgt å slenge seg inn i rekken av Grieg-supportere i 2007.
Domen fylles først av sarte toner og «Sørgemarsj over Rikard Nordraak», Griegs verk til sin gode venn og kollega. Her gj�r SSO sin absolutt beste prestasjon under konserten. Det er presist, rent og fullt av selvtillit. Et stykke der orkesteret virkelig vet sin plass, og tar rommet med storm.
Deretter tar TSS over med tre nydelige stykker av Grieg. Å se rundt 70 menn i dress framføre sangen «Dejligste Blandt Kvinder» er ikke annet enn sjarmerende, en mann i kor må være å anbefale. Tenk å sovne til en mannsstemme med salmen «I himmelen»... Sangen har potensial, og de sentrale pausene i sangen er gjennomført med en nøyaktig timing, men det store klimakset uteblir. Dette er noe som gjennomgående preger konserten før pause. Det er en noe sur førstetenor og et mannskor som ikke helt tør å være menn. Men så tør heller ikke publikum alltid å klappe. Konserten når likevel et høydepunkt under «Norrønafolket», et utdrag fra Griegs tonesetting av Bjørnsons stykke Sigurd Jorsalfar. Her er dynamikken forførende, og guttene synger med baller.
Så blir det stille. Er det pause? Ingen sier noe. Men det hviskes i alle fall blant publikum om pause, og sakte men sikkert reiser domen seg, noe pinlig, tar på jakka og rusler ut.
Domen har kanskje tatt en røyk, kanskje berømt en fløytist for innsatsen, og har igjen satt seg og venter spent. Men igangsettingen etter pause går noe tregt gjennom Antonin Dvoraks Symfoni Nr. 9 «Fra den nye verden». Likevel er konserten etter pause gjennomgående meget god. Særlig kan koret Bruckner og Rachmaninov til fingerspissene. Og når det slutter med Griegs «Landkjending Op.31» feller journalisten tårer for andre gang i kveld. Korsang rører, og med et dyktig nok symfoniorkester er Grieg i domen en vellykket konsert, som gir nasjonalromantikken ny fødsel i 2007. Mon tro hva vi skal feire neste år. Ifølge FN er det internasjonalt år for poteten, og KiSS skal få gjøre sin innsats med røstifest.
