Helt klart Kaizers
Kaizers Orchestra - Maestro (Kaizerecords)
Etter et par års pause fra hitlistene er Kaizers Orchestra her med skive tre, Maestro, et konseptalbum hvor alle sangene omhandler en psykiatrisk anstalt.
Slikt blir det ikke rosenrøde tekster av, men der mange lager langt tristere musikk av lystigere tema, velger Kaizers å pakke inn sine noe dystre tekster i stort sett glad musikk i en stil vi lett gjenkjenner.
Bandet forholder seg uhøytidelige til sitt eget materiale, og det er lekenheten i innspillingen som blir albumets styrke. Melodilinjer og lydbilde er som oftest enkelt, men man kan ikke la være å smile av drivet i musikken og ikke minst Janove Ottesens vokal. Om det ikke er vakkert, er det i det minste fengende, og det er vel det bandet fra Bryne prøver på.
Vokalen kan riktignok bli så leken at det er vanskelig for en trønder å skjønne hva Ottesen prøver å formidle. Kroneksemplet på utydelig diksjon forekommer i tekstlinja «Det var på ditt skift, Direktør» hvor siste ord blir «dørgør». En herlig blanding av dialekt, snøvling og hyling avslører at tekstene ikke står i høysetet.
Kaizers sound gjør seg best i små porsjoner, og spor nummer seks, nedelåten «Christiania», blir en nødvendig pause fra skrålet. Stemme og instrumentbruk er annerledes, og det friske pustet tydeliggjør at musikken blir mest spennende når de forlater sin sedvanlige formel.
Det finnes for all del gode up-tempo-låter, som «KGB» og «Auksjon», men i lengden blir det litt slitsomt og ensidig.
Maestro holder på fansen, men vil ikke skaffe flere. Det meste er som før, og Maestro er klart best når de tenker nytt. Det fenger, men ikke stort mer.
