Intet nytt
Frode Øverli - Pondus - Fem Rette (Schibsted forlag).
Forløperen til det som senere skulle bli _Pondus_så dagens lys første gang for ti år siden og feirer dermed et jubileum. Bladet kommer 13 ganger i året, og selger rundt 70 000 eksemplarer.
Dette er den femte boken i rekken av Pondussamlinger. Tematikken i boken er ganske lik den vi har sett i de tidligere bøkene. Pondus kjører buss, drikker øl på puben og spiller fotball på et slikt nivå at selv Rosenborg ville hatt reelle vinnersjanser. Jokke er fremdeles ungkar og spillemann. Dette fører til at han får traktert sin dose med burugler og at spalten «Jokke lager mat» blir fylt med papp-pizza og brødskive med salami.
Tegnestilen i boken bærer preg av at Øverli har fått en stødig hånd som behersker stripeformatet bra, selv om denne boken i liten grad kan kalles nyskapende i forhold til de fire andre bøkene. At store deler av boken er preget av «én-stripe-humoren», gjør den monoton. Øverli viser glimtvis at han også behersker lengre historier, men bruker dem for sjeldent. Gi oss mer av dette!
Et annet moment som trekker ned er at boken henger et godt stykke etter bladene. Boken blir derfor litt som å se videoopptak av gamle fotballkamper.Mens Jokke i bladene har flyttet sammen med Camilla, har ikke boken kommet lenger enn at han mot slutten flytter sammen med Turid-Laila.
Man ser likevel tegn til framgang, og mot slutten begynner Else det som etter hvert skal bli en festlig kjøreopplæring. Øverli har en humor som treffer godt fordi alle kjenner en som ligner på en av karakterene i bladet, enten det er fotballnerden, den håpløse sjekker'n eller for de med litt sær omgangskrets; en tysk dverg.
Siden det er lite nytt under solen både i tematikken, poengene og i forhold til bladet, er dette først og fremst et produkt som er et must for fans som ikke kjøper Pondus fast.
