Jallasåpe
Import Eksport er en svulstig, til tider nedlatende film om arrangerte ekteskap og ekte kjærlighet. Publikum blir introdusert for Jan, (Bjørnar Lisether) – bassist i et ungt og lovende rockeband. Jan bor i kollektiv med resten av bandet, har telt i stua og er inderlig forelsket i pakistanske Jasmin (Iram Hag). Hun er lovet bort til en pakistansk, muslimsk mann. Jasmin elsker Jan og vil gjerne stå brud ved hans side. Tiden er knapp, om fem uker kommer slekt og venner. Hva må Jan gjøre for å få Jasmins far til å velge bort tradisjon og familieære – og heller ta en norsk rødlugg til svigersønn?
Import Eksport tar opp viktige tema som tro på kjærligheten, fordommer og tradisjoner. Filmen er kategorisert til ungdomsfilm og treffer muligens målgruppa. Et stort pluss er at mye av dialogen går på pakistansk. Det er strengt tatt i løpet av disse scenene at filmen har sine høydepunkt. Intensjonen bak filmen er god: Åpne for en større kulturforståelse mellom ulike kulturer og religioner. Synd at det overhodet ikke fungerer.
Dersom karakterene hadde vært 17-18 år, og det var snakk om kjæresteforhold og ikke ekteskap, hadde konseptet vært mer troverdig. Men her er karakterene i midten av tjueårene, og Jans kompiser har et reaksjonsmønster som tilsier at de er i starten av tenårene.
Jeg sier det rett ut. Dette er en blåkopi av svenskproduserte Jalla Jalla._Det er for meg uvisst om regissør og manusforfatter Khalid Hussain har inngått samarbeid med Fares Fares, hvis ikke ville jeg kanskje ha beskyldt Hussain for plagiat. Ja, helt lik er den jo ikke. I _Import Eksport får man dårlig dialog, overspill og vitser som ikke slår an. Var det ikke for at Iram Hag er så innmari pen har ikke Import Eksport mye å skilte med.
Spar penger, lei Jalla Jalla på dvd og sett på norsk tekst. Samme handlinga, bare mye bedre i utførelse.
