Kjærlighetens maktkamp
En gorilla søker hjem
I En gorilla søker hjem møter publikum et samboerpar i oppbruddsfase. Hun - som cowgirl - vil hengi h_an_ til lidenskapen og nuet, mens h_an_ - som gorilla - ser helst at h_un_ ser verdien av samlivet gjennom et akademisk historieperspektiv. En iscenesatt fest blir arena for parets forsøk på å atter vekke gnisten i forholdet. I en evig maskerade for motparten og for publikum, kastes det ene kostymet etter den andre. Uten at paret forstår hverandre bedre av den grunn.
Handlingen utspiller seg i vår tid. Parets bygårdsleilighet, med 60-tallstapet, kakkelovn og mengder med pappesker utgjør bakteppet for krangelen. Leilighetens interiør er tydelig sprikende i stil, med hans pertentlighet og hennes impulshandlinger.
Gjennom utagerende vold presser paret hverandres grenser, og igjen står spillet i spillet sentralt. Er blodet som renner fra munnviken et resultat av å tukte eller å elske? Når blir man likegyldig overfor den andres ønsker og behov, og hvordan blir man usynlig i et forhold?
Jø Strømgren står for både regi og scenografi. Han har laget et direkte og sylskarpt treffende stykke der blant annet nærhet som mangelvare i tosomheten blir behandlet på en uhyggelig god måte. Gjennom uttrykksformer som surrealisme og realisme spiller Ola G. Furuseth og Marte Stolp svært troverdig og overbevisende. Gjennom knappe 90 minutter risikerer man som publikum å miste betydelig mengder oksygen fordi man holder pusten for lenge.
Et sårt og vakkert, men dog grusomt stykke - i positiv forstand. En tankevekker til alle som har eller har hatt en kjæreste.
