Kunst à la carte
Kunst- og arkitektstudentenes tolvrettersmeny består av alt fra tyske kjærlighetsbrev til jam-ønsker og papirdukker av et utvalg kjente kunstnere.
Lokalene til Kunstakademiet i Trondheim (KiT) er ikke helt som de pleier å være der studenter sitter fordypet i bestillinger fra kunstsultne gjester. I hjørnet sitter en gjeng utvekslingstudenter og forklarer hva som skal skje utover kvelden.
En må vente til senere, da blir det jam der en kan bestille musikk i den stilen en liker. Trommesettet og keyboardet ligger klart.
Studentene sitter på rekke og rad og arbeider mens de prater med gjestene. Til enhver tid henger det oppslag om hvilke deler av menyen som er tilgjengelig. I tillegg til å bestille et kunstverk kan en kjøpe forfriskninger og snacks og slappe av i sofaen sammen med studentene og andre interesserte. Det viser seg at for en hundrelapp kan man få med seg et portrett, en utklippsdukke og annerledes kunstopplevelse.
Nummer 1: Personlig Portrett
Jeg går til kassen og melder min interesse for nummer 1, den koster tredve kroner og jeg blir henvist til en plass ved langbordet.
En ung kunstner forteller at hun er arkitetstudent på utveksling. Hun ber meg velge tre ord som sier noe om meg, de skal tas med i portrettet. Jeg tenker meg om og skriver etter hvert ned musikk, høst og drømmer. Man må da være litt pompøs når man først er på et kunstarrangement. Arkitetstudenten tegner med raske streker mens hun titter opp på meg.
– Kan man skape god kunst under slike omstendigheter, spør jeg.
– Det spontane er viktig i kunsten. Det kan være en fordel å ikke ha tid til å korrigere seg selv, svarer hun mens hun tegner med livlige streker på et lite lerret.
Etter en kort stund får jeg se resultatet. Et streket bilde av meg er utsmykket med ett lukket øye og deler av håret former ordet drømmer. Rundt kjeven står det høst, men bare hvis en ser godt etter.
Nummer 8: Artist To Go
Folk kommer og går mens jeg igjen ser på oppslaget av tilgjengelige retter. Nummer 8 vekker interesse. Jeg betaler seksti kroner og setter meg ned.
– Hvem vil du ha, spør Christine Malnes Mathisen.
Hun viser til utvalget av kjente kunstnere. Disse kommer som papirdukke av typen en som liten kledde på og av, helt til papirhektene ble revet for n-te gang. Jeg bestemmer meg for Pop Art-gründer og multikunstner Andy Warhol. Malnes Mathisen klipper og limer mens hun forteller om prosjektet.
– Vi vil ufarliggjøre kunsten, alle skal kunne komme og se at kunst ikke er utilgjengelig høykultur, sier hun mens hun klargjør mitt bestilte verk.
Etter en stund får jeg med Andy Warhol i et plastomslag kun iført truse, med tilhørende trange bukser og burgunderrød dressjakke. En kort biografi står skrevet på baksiden, og suppeboksen er på plass nedi hjørnet. Med fylt take-away-pose begynner kunstsulten å slippe taket, mens sultne gjester svirrer rundt i lokalet og snuser på fristelsene. Gjennom Art take away-arrangementet viser KiT at kunst slett ikke trenger være verken skummelt eller utilgjengelig, snarere tvert imot.
