Lite magnifikt
STUDENTRADIOALBUM
Project Blowed/Decon
Aceyalone er ingen nykommer på hiphop-scenen, men en veteran med flere prosjekter under beltet. Blant annet har han tidligere gitt ut album sammen med gruppene Freestyle Fellowship og Haiku D'etat. _Magnificent City_er hans åttende soloalbum, og har blitt til i samarbeid med RJD2.
Aceyalone har en stil som er tilbakelent, og han leverer rimene sine på en måte kan innimellom høres ut som Kanye West, bare bedre. Stilen er umiskjennelig vestkyst, noe som er forståelig ettersom han har base i Los Angeles.
Albumet åpner med den sterkeste låten, «All for U», en lett tilgjengelig låt med organisk beat og et godt hook. «Fire» er også langt på vei vellykket, med flott sampling av søttitallssoul. Og det er på slike låter han virkelig skinner. Verre er det dog når han nærmer seg rett-fram-gangsterrap hvor det organiske lydbildet blir byttet ut med monotone elektroniske beats, som på den sløye «Moore» eller den litt mørkere «Supahero».
Det er ikke bare takt og flyt som varierer. Aceyalone veksler mellom selvskrytende tekster, battlerap, og av og til prøver han også fortellerhatten, som på «Solomon Jones», dessverre uten at man sitter igjen med inntrykket av at han har noe viktig å komme med. Heldigvis kommer han sterkere tilbake med «Junior», en låt som kombinerer en god historie godt fortalt med en spennende beat.
Problemet med albumet er av en prinsipiell art: Skal man se verdien i mangfoldet, eller skal man se på platen som lite konsekvent? Selv ender jeg opp på den siste. Dyrk dine styrker, neglisjer dine svakheter. Dette albumet spriker for mye i både stil og kvalitet, og ikke høres det spesielt innovativt ut heller.
Skuffende lite nyskapende fra hiphop-veteran og dessverre alt for schizofrent.
