Litterært ran
Hemingway av Jason, Schibstedforlagene AS
Vi befinner oss i Paris i begynnelsen av 1920-årene, og i begivenhetenes sentrum finner vi James Joyce, Scott Fitzpatrick, Ezra Pound og vår mann, Ernest Hemingway. Skjønt, det er vel mer det at de ikke er i begivenhetens sentrum som plager karakterene i denne historien.
Jason er uten tvil den serietegneren i Norge med størst internasjonal anerkjennelse. Og det kommer han fortsatt til å være etter denne utgivelsen. Streken er kjent og kjær, men det er slående hvor mye karakterene snakker i forhold til tidligere utgivelser.
De fire sammensvorne er kjente navn i litteraturverdenen, men når de trer inn i Jasons Paris, er de tegneserieskapere i stedet for forfattere. De sliter alle med å betale regningene og å forsørge sine kjære.
Jasons stil er som vanlig minimalistisk og sofistikert. Fargene er nøytrale og tar aldri fokuset vekk fra karakterene. _Tintin_er en klar referanse, i forhold til både farger og scener. Selv om det er en historie vi følger gjennom boka, tar Jason seg tid til små underfundige episoder, som for eksempel når Hemingway blir med Fitzgerald på toalettet for å forsikre ham om at han ikke er dårlig utstyrt.
Det hele starter ganske uskyldig med diskusjoner mellom de fire om sitt virke som serietegnere og deres økonomiske bekymringer. Historien tar en uventet vending når Hemingway foreslår at de skal rane en bookmaker. Dermed er vi plutselig inne i en spennende krimhistorie, med mange spennende vendinger.
Idet historien får denne uventede tvisten, forandres også måten den fortelles på. Synsvinkelen byttes mellom de forskjellige karakterene, nesten som i Pulp Fiction, og er et svært vellykket grep.
Jason triumferer igjen, med en fartsfull og hardkokt krimhistorie, krydret med den underfundige humoren mange har lagt sin elsk på.
