Lovende, mr. Fiasco
Lupe Fiasco's Food & Liquor av Lupe Fiasco (Atlantic Records)
Han er ansett som et av hiphopens største talenter, og har ligget og vaket i flere år nå. Noen husker sikkert at han så vidt stakk hodet over vannet da han gjestet Kanye Wests hit «Touch the sky».
Plateselskapet sonderte terrenget med slippet av «Kick, Push» som førstesingel, taktisk sett et lurt trekk. Denne rullebrett-hymnen er ikke skrudd sammen for å bli allemannseie, à la «California love». I stedet introduserer den Lupe på en subtil og fin måte.
Skiva er kjemisk fri for «skits», noe jeg setter umåtelig stor pris på. Takk, Lupe. Produsentene fortjener også takk. Jay-Z, Pharrell, Craig Kallmann og resten av gjengen er erfarne og har skapt et lydbilde som passer Lupe godt. Rytmene holdes relativt enkle, og kun på et lite knippe kutt kompliseres ting. Et godt eksempel er «Real» - en dritkul låt. Det er bare så synd de ikke har fulgt en og samme røde tråd, à la det Outkast gjorde på ATLiens.
Når man hører Lupe Fiasco bevege seg gjennom det musikalske terrenget, går tankene med en gang til Nas og It was written-lyden - spisbar for det kommersielle markedet, men uten å distansere seg fra gata. Han minner på mange måter om Nas – tilbakelent i stilen, uten å bli kjedelig, og ikke redd for å ta for seg seriøse temaer. Om det kommer av hans muslimske oppvekst vites ikke, men det er uansett forfriskende å slippe «bitches», «hoes», «benjamins» og «rims».
Man må ta Lupe for det han er; en platedebutant. Men denne karen bør absolutt kunne selge bøttevis med plater. Noe annet ville vært rart for en så talentful poet.
