Manipulerende hodebry

Dans la maison starter i klasserommet. Det er et nytt skoleår og litteraturprofessor Germain er møtt med enda en klasse uvitende og lite begavede 16-åringer. Sjokket kommer når det viser seg at én av disse elevene har et talent for skriving. Og det spesielle er hva han skriver om. Germain tar med stilene hjem slik at kona også kan ta del i historien. De er nesten som i dagbok-form og dokumenterer hvordan eleven Claude manipulerer seg vei inn i en klassekamerats hjem og familie. De slue, narrende og seksuelle historiene gjør at paret alarmeres. Likevel fortsetter de å lese.

En av de beste tingene med filmen er Fabrice Luchini og Kristina Scott-Thomas som Germain og hans kone. Veteraner innen sin sjanger spiller de karakterene sine med en melankolsk undertone som passer filmen perfekt. Kjemien mellom de to er også noe som holder interessen oppe. Ernst Umhauer er både skremmende og fascinerende som den manipulerende studenten Claude og gir filmen en følelse av at dette faktisk er en thriller. Lurkende rundt i mørke ganger på natterstid, tittende inn i soverom og tyvlyttende på private samtaler er han en smule creepy.

Filmens blanding av ubehagelige og varme scener er balansert og god. Man liker alle karakterene, men hovedpremisset om at Claude invaderer en familie ligger i bakgrunnen og gjør ting litt ukomfortabelt. Men det er bra at filmen ikke bare er koselig å se på. For historiens skyld ønsker man å se hvor langt dette kan dras, noe filmen leverer flott.

Dette er absolutt en film for alle som liker intellektuelle samtaler og satiriske fortellinger. Handlingen blir servert på en komedisk måte, men har en mørk undertone. Spenningen stiger og man lurer på hvor lang tid det tar før alt rakner. Uheldigvis klarer ikke filmen å leve opp til det dens egne karakterer beskriver som en perfekt slutt. Likevel er Dans la maison en spennende og morsom film som leverer helt frem til siste ak og bør ses av alle som er glad i thrillere og fransk film.