Matematisk lyd
Musikk av aminosyrer, fjellformasjoner og gullfisk. Kombinasjonen datakraft og musikkteknologi gir nye muligheter, mener Jan Tro.
TEKNOLOGI
Musikalske representasjoner
2. desember holdt Tro en forelesning i regi av Lørdagsuniversitetet, der han fortalte om noen forskjellige måter å tilnærme seg musikk på.
Finnes det grenser for hvordan man kan lage musikk?
– Historisk har det jo vært grenser for hvordan musikk har blitt skapt. Et begrenset antall instrumenttyper begrenset musikkskapingen og klangmulighetene. Etter datamaskinens oppkomme har lydverdenen virkelig blitt din.
Om man lar store datamengder gå gjennom en matematisk forvandling, kan de representeres som musikalske verdier. Med elektroniske hjelpemidler kan altså musikk skapes av data som i utgangspunktet ikke har noe med musikk å gjøre. En slik auditiv representasjon av matematiske verdier kalles sonifikasjon.
Tro utdyper:
– Dersom man analyserer aminosyrer, ser man at de har ulike bindingstyper. Tilordner man hver av disse en musikalsk verdi og rett og slett kjører disse inn i en synthesizer, kan man skape musikk.
Fantasien setter ingen grenser
Tro forteller om flere lignede eksempler, der geologiske data fra en fjellformasjon på Svalbard ligger til grunn for et musikalsk stykke. Også gullfisk kan lage musikk. Ved å bruke sensorer som registrerer gullfiskenes bevegelse og sende disse verdiene gjennom en synthesizer vil man få et dynamisk lydbilde.
Er dette musikk, eller bare lyd?
– Noen er elementer er fundamentale i musikken, i hovedsak klang, dynamikk og rytme. Men skillelinjen mellom lyd og musikk er i stor grad avhengig av personen som lytter. La meg svare slik: Det har aldri vært så lett å lage så mye dårlig musikk.
