Melankolsk maktdemonstrasjon
Ane Bruns nye plate er en ren fryd, mener vår anmelder.
Ane Brun – The Changing Of The Seasons – DetErMine Records
Forut for The Changing Of The Seasons har Ane Bruns to siste tilskudd til diskografien vært et duettalbum og en live-plate. To utgivelser som hverken kan sies å være særlig nødvendige eller bemerkelsesverdig gode. Det er med andre ord en liten kniv på strupen til den respekterte låtskriveren om hun skal beholde den posisjonen hun fikk med debutalbumet Spendig Time With Morgan fra 2003 og oppfølgeren A Temporary Dive fra 2005.
Ane har latt pianoet spille en mer sentral rolle på denne platen, noe Armour er det mest åpenbare eksempelet på. Lavmælt perkusjon krydrer også The Changing Of The Seasons, men det er fortsatt den akustiske gitaren, kompleks koring og velplasserte styrkere som dominerer lydbildet.
Tredjelåten The Puzzle er såpass lite radiovennlig at det er direkte herlig frekt at den er førstesingel. Med stakatto rytmer og et direkte grotesk refreng rent tekstlig viser Ane at hun mener alvor, her tas det ingen lettvinte snarveier. På låten Gillian, en stemingsfull og sår låt, hedrer hun sin amerikanske kollega Gillian Welch. Med klare referanser i teksten loses man gjennom flere av Welchs låter som ut fra teksten å dømme kom Ane til unnsetning da hun trengte det som mest.
Om jeg skulle fortsatt å presentere låter som utmerker seg, så måtte jeg nevnt samtlige av de resterende. The Changing Of The Seasons er med andre ord en til fingerspissen gjennomført og ekstremt sterk plate. Tilgjengelighet er ikke et stikkord, dette kan virke inn på salgstall og andre listeplasseringer. Men hvilken kunstner bryr seg om det når hun har et av nyere norske musikks beste utgivelser på samvittigheten.
