Mørkets tegnere
Én dag i året gis det ut tusenvis av gratis tegneserier verden over. Fem trondheimstegnere markerte anledningen med å tilbringe natten i et utstillingsvindu.
Free Comic Day
FEM BØYDE nakker dominerer det opplyste butikkvinduet, og trekker til seg oppmeksomhet fra forbipasserende på gata. Inne i varmen preges stemningen av dyp konsentrasjon og iherdig blyantføring. Strek for strek blir blanke ark sakte, men sikkert til staute vikinger, zombie-kaniner og trusesniffende selvportrett. Målet er å sitte til butikkens åpning, klokken ti morgenen etter.
– Pengene går til sultne tegneserietegnere, kommer det eplekjekt fra den ene tegneren.
Vi bestemmer oss for å la tegnerne være alene igjen med kaffekopper og colaflasker, og lister oss ut, spente på hvor mange som vil holde ut til åpningen.
5. MAI BLE Free Comic Book Day arrangert for sjette gang. Som navnet tilsier handler det om å gi ut gratis tegneserier, og hvert år gis det ut tusenvis av blader i tegneseriebutikker verden rundt. En av disse er Avalon ved Prinsen-krysset. På et bord midt i butikken står det kasser med gratis, og sterkt rabaterte tegneserier. Håpet er at de besøkende som tar med seg gratis serier vil returnere senere, gjerne som faste kunder. Butikken har også tatt konseptet et skritt lenger, og invitert fem trondheimstegnere til å overnatte natten før den store dagen. Tegningene skal selges dagen etter, og inntektene vil gå til deres fellesblad, Slagg 4. Bladet blir det fjerde i rekken, og får et opplag på rundt 250 eksemplarer.
NÅR VI ankommer til åpningen klokken ti morgenen etter, er det tomt i butikkvinduet. Eller det vil si, selve vinduet er dekket av nattens produksjon, men ved bordet der de blyantkyndige satt, er stolene tomme. Vi får vite at den siste ga seg halv sju, mens de fleste dro i fem-tiden. Så var det altså ingen som nådde målet.
I stedet finner vi en ivrig liten gutt som entusiastisk blar gjennom eskene med gratis tegneserier. Erlend Peder Kvam er tilsynelatende en rutinert tegneserieleser, og finner raskt veien til vinduet med nattproduksjonen. Han plukker ned et portrettbilde av en ganske luguber kar, signert «Tomte».
– Jeg har lest mye av «Tomte», og synes han er veldig flink, forklarer han.
Han fisker opp 300 kroner, og legger dem på disken. Når vi spør om det var ukepengene som nettopp forsvant, brer det seg et lurt smil over Erlends ansikt, før han kort og godt svarer:
– Ja, det var det.
