Mot gryttenske høyder
Store stygge dikt, Av Ruth Lillegraven (Tiden Forlag)
Ruth Lillegraven debutererer med diktsamlingen Store stygge dikt. Samlingen består av fire kapitler: September til desember 2004.
Hun skriver i jeg-form, og dette er et grep som gir diktene en naken og utleverende form. Hun formidler sin lyrikk med en elegant enkelhet som skaper nærhet og en realistisk tristesse. Det minner til tider om Frode Gryttens litteratur, og det er et udiskutabelt kompliment. Diktene har en episk og selvbiografisk stil som innholdmessig gjør Store stygge dikt til en høstfortelling ikledd en poetisk form. Korte, effektive setninger skaper framdrift og intensitet, samtidig som det vare og skjøre ved fortellingene holdes i hevd.
Også i tid og rom har _Store stygge dikt_et nært og realistisk preg. Handlingen sirkulerer rundt hendelser fra høsten 2004. Trikkedrapene i Oslo, Erik Byes død og flomkatastrofen i Sørøst-Asia er noen av temaene Lillegravens poesi tar utgangspunkt i.
Hyppig bruk av litterære og filmatiske referanser og stilfull utnyttelse av egen diktning, gjør Stor stygge dikt til en form for metapoesi som gir Lillegravens debut et ytterligere løft.
«I taxien les eg eigne dikt på utskrifta får sekken og vert kvalm medan eg les dikta» skriver hun blant annet i første del av November. Også diktet «Eg får ein sjeldan sjanse» hvor hun går igjennom filmsamlingen sin er et høydepunkt. _Store stygge dikt_har blitt en samling på 100 sider. Det er nok i lengste laget, for den høye kvaliteten opprettholdes ikke hele veien. Men dette er flisespikkeri. Ruth Lillegraven har levert et stykke imponerende debut. Stort? Ja. Stygt? Aldri.
Imponerende diktsamling der debutant Ruth Lillegraven på personlig vis tar tak i sjelsettende, dagsaktuelle hendelser.
