Ønsker eget forlag for fribyforfattere
Den tsjetsjenske fribyforfatteren Musa Mutaev er misfornøyd med forholdene for utenlandske forfattere i Norge. Nå utfordrer han Trondheim kommune til å starte eget forlag for fremmedspråklige forfattere.
Det var under en konferanse med tema ytringsfrihet, avholdt i Trondheim Menneskerettighetshus sist helg, at den tsjetsjenske forfatteren Musa Mutaev la fram planene om et eget forlag for utenlandske forfattere i Trondheim.
– Jeg har snakket med mange fremmedspråklige forfattere i Norge som ikke engang tør å drømme om et slikt forlag. Jeg tror fortsatt at dette er mulig, sa den bokaktuelle forfatteren.
Mutaev har vært fribyforfatter i Trondheim siden 2004, og vært aktiv i kampen for eksilforfattere i Norge – spesielt forholdet for tsjetsjenske forfattere og det tsjetsjenske språket.
– Helt uaktuelt
Musa Mutaev talte til et tallknapt publikum under punktet «hvordan utvikle et litterært mangfold». I panelet hadde han også med seg kommunalrådskandidat for Arbeiderpartiet, Ole Kristian Lundereng, og tidligere leder for norske PEN Kjell Olaf Jensen.
Lundereng stilte seg tvilende til at Mutaevs forslag om eget trøndersk forlag for utenlandske forfattere lot seg gjennomføre.
– Slik forholdene er i dag er det helt uaktuelt å tro at Trondheim kommune kan drive et senter og forlag av den typen Musa Muteav skisserer. Det er ikke dermed sagt at kommunen ikke kan være en medspiller for et slikt prosjekt, hevder politkeren.
Angår den norske offentligheten
Tidligere leder av PEN Norge og rådgiver for det internasjonale nettverket av fribyforfattere, Kjell Olaf Jensen, er positiv til Musa Musaevs forslag.
– Et eget forlag for fribyforfattere og forfulgte forfattere er en drøm jeg støtter fullt ut. Dessverre er det vanskelig å starte forlag i Norge, og det er enda verre dersom man planlegger å utgi utenlandske forfattere. Det er det rett og slett ikke nok penger til.
Jensen mener at litteratur- og samfunnsinteresserte i Norge har alt å tjene på å vise økt interesse for utenlanske forfatteres arbeid.
– Det har vært hevdet at temaene og hendelsene utenlandske forfattere skildrer kun er interessante for mennesker med samme opphav som forfatteren. Det går jeg ikke med på. Det som skrives av eksilforfattere angår i himmelens navn også den norske offentligheten, sier han.
