Phoonky fototrend
Glem de gamle turistbildene med stive smil foran det skjeve tårn i Pisa. Nå er det løpeposisjonen som gjelder.
John Darrow er en 43 år gammel programmerer fra California som ved en tilfeldighet egenhendig startet en fototrend. Sommeren 1980 poserte han på et familiebilde hos tante Rachel i en heller spesiell positur, akkurat som en løper på startstreken. Han fortsatte i samme stil på mange av bildene den sommeren. Uten noen som helst forankring i andre ord kalte han stuntet for et «phoon» - rett og slett fordi det hørtes morsomt ut.
Glemt i 19 år
I 1999 tok han opp tråden igjen etter å ha funnet inspirasjon i et Bloomingdales-kjøpesenter. Like etterpå startet han nettsiden phoons.com for å vise fritidsaktiviteten til andre. Da fikk han virkelig erfart hvordan Internett skaper farsotter. I dag finnes det nesten 1 800 bidrag fra 66 land på denne siden.
– Folk har blitt med meg på et enkelt uttrykk for glede, frihet, selvtillit og opprør, uttalte Darrow til Dagbladet i februar i år.
– De beste phoon-bildene imponerer den som ser på. De frambringer en reaksjon av glede, overraskelse eller latter fra seeren, forklarer han videre.
Sommeren 2003 tok interessen virkelig av, og bilder begynte å strømme inn fra bidragsytere verden over. Darrow så seg nødt til å slette mange bilder fra databasen, og nye bidrag gjennomgår nå en streng sensur før de legges ut på nettstedet.
– Jeg slettet dem hvis stillingen var ukorrekt, beskjeden eller uten energi, eller hvis folk så uinteresserte ut, eller var tvunget til å posere for en annen phoon-entusiast, uttalte han til Dagbladet, og poengterte at dette var nødvendig for at ikke phooningen skulle vannes ut og blekne.
Innsatsen betalte seg og bildene er i dag mer interessante og holder høyere kvalitet.
Masse uphoonet mark
Darrow framholder at de beste bildene er de med et diskré phoon i vakre omgivelser. Vårt langstrakte land er i så måte et mekka for hardbarka entusiaster, og fenomenet har da også for lengst ankommet både Norge og Trondheim.
– Jeg kom ved en tilfeldighet over nettstedet i slutten av 2002, forteller studenten og fritidsphooneren Vegard T. Magnussen. Siden den gang har han knipset ved enhver anledning. Han forteller at det ble et fast rituale hver gang noen i vennegjengen hadde med seg et digitalkamera.
– Phooning er dessuten et hverdagsfenomen og alkohol er sjelden med i bildet, fortsetter han.
Det er strenge krav til hvordan bildene skal se ut, og phooningen skal utføres med sjel og i korrekt positur. Magnussen mener at det er det surrealistiske ved phooningen som gjør det morsomt.
– Det er ikke ekstremsport jeg driver med, og jeg får heller ikke noe kick av å phoone, men det er utrolig morsomt når man finner absurde og uvanlige steder å phoone på.
Phoonet på webkamera
Øverst på merittlista til Magnussen var den gang han og ti kamerater gruppephoonet på webkameraet til Adresseavisen i Nordre gate.
– En annen gang fikk vi tak i et stort isoporbrød som vi festet på taket av en bil, og tok masse oppsiktsvekkende bilder over hele byen, ler Magnussen, og forteller at høydepunktet var å phoone oppå brødet ved siden av en kanon på festningen.
Det er vanskelig å finne en klar årsak til at fenomenet har spredd seg over så mange landegrenser på så kort tid, men det er likevel ikke første gangen Internett føder bemerkelsesverdige aktiviteter.
– En forklaring kan være at phooning er en enkel ting å utføre, og det blir ganske morsomt i forhold til den lille anstrengelsen man må legge i det, mener Magnussen.
Det som derimot er sikkert, er at feriebildene med dette enkle grepet kan få en helt ny dimensjon.
