Pirum gir deg UKE-følelsen

Populære Pirum

Man ser ikke hvor køen i Rundhallen starter. Lange, glamorøse gallakjoler, smoking, daljer, slips og champagneglass. Tydeligvis fortalte ingen meg hvilken dresscode det var i kveld. Men når jeg ser meg rundt, er det andre som ikke har fått det med seg heller. Joggebukser, hettegensere, de fleste med UKA-logoen på og uvaskede t-skjorter. Plutselig slår det meg at det ikke handler om noen spesiell regel om hvordan man kan kle seg og ikke i kveld. Det handler om at Pirum spiller i Storsalen, og der kan, og vil, hvem som helst dukke opp. Det handler om rundt tjue sjarmerende unggutter som gir UKA en lovende framtid i vente.

Typisk Pirum

Jeg har lyst til å bruke alle adjektivene i boka. «Euforisk», «nostalgisk», «melankolsk», alle de klisjéfyllte ordene som er brukt for å beskrive en bra kveld på Studentersamfundet. Ikke fordi de nødvendigvis beskriver hva vi fikk høre, men fordi Pirum virker å ha alt. Det blir vist mye hud allerede ved første sang, «Det sterkeste kjønn», hvor de også tar med seg inspirerende dansetrinn fra hit-en «The Fox». Den hjerteskjærende historien om Kjell i «Johanne fant en rosenkvist» viser Pirums revytalenter og avslutningen skjer ved «Mona», en rolig nedtoning som har vært fast på repertoaret siden 1973. «Ur vägen» er selvfølgelig med både ved start og slutt, og stående applaus markerer både forventningen før konsert og tilfredsheten ved kveldens ende, selv om man også sitter igjen med følelsen av at man har sett det før.

Oppfinnsomme Pirum

Det er helt klart at det ikke er kjedelig å bruke fredagskvelden på å dra på Pirumkonsert. Jeg dro fra konserten med fæle sjekketriks i minne, tro om at jeg kommer til å forbinde Brødrene Løvehjerte med allergiene mine for resten av livet, et fornærmet sinn og et litt større ønske om å være med på UKA neste gang.

For endelig forstod jeg hva UKEfølelsen egentlig er.