Savner kunstneriske ambisjoner
– Jeg synes det skal være lov å forvente mer enn underholdning, sier Tale Næss. Forfatteren mener Trøndelag Teater er i ferd med å bli en kulturell dinosaur.
TEATER
– Trondheim Open er en ung og bra satsing som fort kan bli et alibi for teatersjefen i en debatt om hvorvidt teateret bør satse bredere, sier Næss
Teatersjef Otto Homlung ved Trøndelag teater har ingen ting til overs for kritikken:
– Jeg mener vi har har et bredt og godt program slik det er i dag, og ønsker ikke å kommentere denne saken noe videre, sier Homlung.
Underholdning og museum
Næss mener Trøndelag Teaters ledelse har gjort seg for komfortable med trygge oppsettinger og gode besøkstall.
– I dag er fremstår teatret som en blanding av underholdning og museum. Der man i dag registrerer at film og litteratur forandrer seg, blir teatret stående igjen som en dinosaur. Det er riktignok ikke bare et lokalt problem påpeker hun.
Næss etterlyser idealisme og kunstnerisk ambisjon hos en teaterledelse hun mener utelukkende prioriterer besøkstall.
– Selvfølgelig er det enklere å selge en forestilling når en million mennesker har lest boken den er basert på, og elsker den, enn å selge et stykke av en relativt ukjent forfatter. Likevel er det tragisk å se at man byr publikum på en så snever meny, sier Næss.
Skylder på kulturdepartementet
Willy Walder er medlem av Propell, en trondheimsbasert gruppe bestående av forfattere som ønsker å skrive for teaterscenen. Han stiller seg bak kritikken av teaterets prioriteringer, men mener debatten er av nasjonalt karakter.
– Offentlige teatre skal ha et bredt repertoar og tilby både underholdnings- og kunstteater til sitt publikum. Kritikken mot teatersjefene er dessuten ikke bare et spørsmål om repertoar, men i like stor grad et kulturpolitisk spørsmål, sier han, og dermed en kritikk av kulturministeren.
Walder mener kulturminister Trond Giske, som kaller Trøndelag Teater en suksess, må ta affære.
– Når de norske teatrene har et krav om 20 prosent inntjening sier det seg selv at det presser teatrene til å sette opp forestillinger som potensielt drar mye folk. Ved for eksempel å skjerme en del av budsjettet fra enhver inntjening, kan man kan sette opp smalere stykker uten risiko. Da tror jeg teatersjefene lettere vil følge på.
