Skjør styrke
Konsert med Maria Solheim og band Lille sal, Olavshallen Fredag 27. oktober
De første minuttene var det faktisk fristende å lukke øynene. Flere av låtene serverte Solheim så søtt og flinkt at det var direkte søvndyssende. Likevel ble det aldri kjedelig. Solheim har en egen måte å kommunisere på. Hun er til stede blant publikum, skaper en intim stemning med ord og kroppsspråk. Fremføring og tekster blir dermed nære og til tider sterke.
Under de raskere partiene, spesielt når køntri-rytmen kom fram, viste imidlertid Solheim og bandet at musikken hennes virkelig kan svinge. Plutselig så man både fjortiser og gamle onkler trampe takta og nikke smilende.
Gitarer, bass, trommer og tangenter ble tidvis brukt på alternative og kreative måter. Også på stille singer/songwriter-sanger ble Solheims stemme akkompagnert med «klimpring» på trommene, noe som ga et spennende lydbilde.
Ellers var resonans en faktor som trakk ned liveopplevelsen av Maria Solheim. Dersom klangen på vokalen hadde blitt tona ned kunne vi hørt detaljene i stemmen hennes. De rolige, litt nøytrale sekvensene hadde da fått særpreg og blitt mer interessant å lytte til. Et røffere og «autentisk» uttrykk, til forskjell fra den vanligvis så polerte studiolyden, var intensjonen med produksjonen av Solheims to siste album. Det ble dermed et paradoks at konsertlyden var så glattslipt.
Inntrykket av denne opptredenen var nok farget av forholdene i Olavshallen: Et annet sted kunne den søte, fine familiekonserten ha blitt en enda sterkere, utfordrende og gripende opplevelse av en talentfull kunstner.
