Smått og godt
AVIS: Adresseavisen i tabloidformat
16. september 2006 vil stå som en historisk merkedag for fire mediehus i Norge. Ett av dem er lokalisert på Heimdal. Denne dagen gikk avisene over fra full- til tabloidformat. Og for å ta det først som sist: Det er en befrielse å kunne nyte hele Adresseavisen uten å måtte ha et stort og strøkent kjøkkenbord som medhjelper.
Den største innholdsmessige forskjellen er at økonomidelen nå er en del av nyhetsavisa. Endelig har avisa fått den helheten som var fraværende i fullformatet. Det er også naturlig å kunne lese kronikker og meninger i hoveddelen av ei avis.
Tabloidformat betyr ikke nødvendigvis tabloidjournalistikk. Det virker derimot som om journalistene på Heimdal nå er mer på hugget for å motbevise det skeptikere har hevdet. Et eksempel på det er den nye spalten «Innsyn» hvor mer eller mindre aktuelle tema får mye spalteplass, og kan dermed belyses grundig. Dette er et godt tilbud til lesere som vil opplyses.
Noen steder halter det likevel litt. Kulturdelen, som har eksistert i tabloidformat over lengre tid, bærer plutselig preg av å være rotete. Intervju, anmeldelser, bokser og bilder i et sammensurium er ikke særlig leservennlig. Hvorfor være innovativ på alt? Det er ingen skam å beholde det som er bra.
Overgangen har nok vært spenningsbetont på Heimdal. Men herr Flikke, hvor mye redaksjonell plass skal du bruke på å formidle dette historiske øyeblikket? Spalte opp og spalte ned kan vi lese om vemodigheten på desken fordi en epoke er forbi, og etter hvert hva ukjente - og halvkjente mennesker mener om den nye avisa. Til syvende og sist er dette mest interessant for Adressa selv. _Vi_gjenkjenner avisa når den kommer dumpende ned i våre postkasser, navnet har ingen tatt fra den.
Til tross for irriterende mange selvpromoteringssaker, har Adresseavisen kommet seg velberget gjennom hamskiftet.
