To små piker i lave sko
Storås Danseband består av to snertne syngefrøkner og en gjeng med godt voksne menn i matchende dresser. Det kan ikke bli feil.
Under Dusken fulgte Storåsfestivalen sammen med Student-TV og Studentradion.
Under Dusken treffer Tina Marie Harøy og Tonje Skogstad på backstageområdet for de frivillige på festivalen dagen etter konserten deres på Storåsfestivalen. Sammen med gamlekara fra the Saunters utgjør de Storås Danseband. Jentene er i godt humør, men stemmene er litt preget av feiringen etter Dansebandets ilddåp dagen før.
– I går hørtes dere ut som en ung Nora Brockstedt, og i dag høres dere jommen ut som hun gjør som 85-åring. Hermer dere?
– Litt. Vi spiller jo alle de originale arrangementene fra 60-tallet. Men vi blir jo veldig nervøse når vi skal synge sangene hennes. For hun er jo så utrolig kul! sier Tina.
Dansebandet kom sammen i februar etter at Sveinung Sundli hadde bragt bandet the Saunters sammen med Tina og Tonje. Etter en periode med sangleting og øving har de kokt sammen et repertoar som begynner å sitte.
– Det har blitt mye leiting gjennom gamle sanger. Og det er utrolig mye stilig fra den tida, sier Tina.
– Og mye skit også! skyter Tonje inn. - Og mye Arne Bendiksen. Ikke at det er noe gærent med han altså, ler de. - Men 60-tallet var bra. Og det er jo ekstra stilig at vi har et ekte band fra 60-tallet. Det er ikke så mange av dem lenger.
I går skulle de vise hva de har fått til for et publikum som er mer vant til Brutal Kuk enn "Pike i lave sko".
– Vi var skitnervøse før konserten, og da vi kikket ut over scenen like før vi skulle på var det ganske dårlig med folk. Bare noen kjentfolk av oss helt forerst, sier Tina.
Men det tok ikke lang tid før Sagascenen var fullpakket av et variert publikum. Alt fra keitete ungdommer til garva bestefedre møtte opp for å se hva denne fusjonen av gammelt og ungt kunne stille opp med.
Dansebandet nølte aldri, og fra de satte i gang med "Bitte liten mini minimal bikini," som den første i en lang rekke norske 60-tallsslagere var det aldri tvil om at her ville det bli liv. Publikum var ikke like på pletten, og de første minuttene var det unektelig en litt flau følelse av å være på skoledans.
Det var bare de modigste gutta som turte å by opp til dans og jentene ble drevet til å danse med hverandre. Men etter iherdige oppfordringer fra scenen tok det seg fort opp og snart ble det luft i skjørtene og svingninger i piercingene over hele plattingen.
Tina og Tonje er også fornøyd med publikum. Og nå gleder de seg til mer.
– Vi kan jo ikke stoppe nå! Nå skal vi finne flere låter, og kanskje etterhvert spille inn plate. Men i mellomtiden vil vi spille så mye som mulig. Vi er åpne for alt: bryllup, gebursdag og plattingdans! Ler jentene, før de hever glassene i nok en velfortjent skål for seg selv.
