Trønderrocken lever
Konsert: Nullskattesnylterne og Seid på Pedrock
Namsosbandet Nullskattesnylterne og Trondheimsbandet Seid var tidlig ut på Pedrocks åpningsdag på Rotvoll. De fikk utfolde seg på hver sin scene. Først entret Nullskattesnylterne hovedscenen med sin bredbeinte og breiale rock 'n' roll.
Vanskelig å si hva som er det beste med Nullskattesnylterne, om det er musikken eller om det er vokalisten som er svært så kjapp i replikken innimellom sangene. Namsosgutta har en frontfigur som passer perfekt til den type rock de spiller. Det ligger i Turboneger-gata, med allsangvennlige refrenger og morsomme tekster.
Selv om det var glissent med publikum foran den store scenen, skrudde Nullskattesnylterne opp stemningen med gitarsoloer og pyroeffekter. Om de overbeviste noen andre enn sine faste fans, er vanskelig å si, men skikkelig morsomt var det i hvert fall.
Seid tok over ballet etter Nullskattesnylterne, og boltret seg rundt på den lille scenen. Det første som slår en når Seid har slått an de første akkordene, er at trønderrock er et levende og vidt begrep. Stort lengre unna den bredbeinte rocken til Nullskattesnylterne er vanskelig å komme.
Gutta i Seid spiller spacerock, og akkurat hva det er, ja det må du nesten oppleve selv. Det er mye prog, det er psykedelisk og det er faktisk øst-europeisk polka. Bandet slet litt med lyden i starten og rakk knapt å bli varme i trøya før de gikk av scenen. De hadde perioder med gode stunder, men også noen øyeblikk der musikken forsvant rett over hodet på undertegnede. Det blir fort noe Spinal Tap-aktig over det hele.
Heder til Pedrock som lar lokale krefter få slippe til. God jobb av bandenen tatt i betraktning et publikum som var mest opptatt av øl og Åge.
