Ufokusert om torturofre

YODOK STORIES - REGI: ANDRZEJ FIDYK - PIRAYA FILM

Nord-Koreas totalitære regime praktiserer det nærmeste man kommer Holocaust i dag, og det mot sine egne landsmenn. Gjennom et internasjonalt samarbeid med nordmenn i spissen, satser Yodok Stories på å gjøre omverdenen mer bevisst på urettferdighetene i Nord-Korea.

Filmen presenterer syv nordkoreaneres smertefulle historier. Alle har flyktet fra hjemlandet etter opphold i Yodok; en av Nord-Koreas hensynsløse konsentrasjonsleire. Her har de tilbragt tid etter å ha blitt vurdert som trusler mot landets regime – det minste tegn på misnøye fører til år med tortur, og kanskje døden.

Deres historier er viktige å videreformidle, og et godt utgangspunkt for en dokumentar. Derfor er det synd at det skorter på utførelsen i Yodok Stories . Prosessen med å få den ferdig har tatt fem år, men den ferdige filmen minner mest om en hastig TV-produksjon.

De syv eksfangene i filmen forteller om grusomhetene både innenfor og utenfor de nordkoreanske konsentrasjonsmurene, men dette blir til slutt bare repetitivt fordi publikum aldri blir ordentlig kjent med noen av ofrene. Det har visstnok vært vanskelig å få dem til å prate, men da burde man ikke satset så sterkt på deres fortellinger til kamera.

Det melder seg stadig spørsmål underveis i filmen som man ikke får svar på, både om ofrene og om Nord-Koreas generelle politiske og sosiale tilstand. Det siste kan imidlertid forsvares gjennom filmskapernes prioritering av ofrenes historier, og gjør dessuten Yodok Stories ypperlig som debattinitiativ. Noe av poenget med filmen er nettopp å vise hvor lite innsyn man får i et lukket Nord-Korea, og å skape diskusjon.

Likevel hadde filmen hatt godt av et strammere fokus. Siden det er umulig å få innsyn i konsentrasjonsleirene, har en teaterregissør fått oppgaven med å overføre fangehistoriene til scenen. Dette har endt opp som en musikal, og Yodok Stories veksler mellom bilder fra oppsetningen og ofrene som forteller. Til sammen utgjør disse elementene en original, men ufullstendig helhet, i presentasjonen av et viktig emne.

I Yodok Stories er målet viktigere enn middelet. Temaet gjør filmen verdt å se, selv om behandlingen av det er altfor ufokusert.