Ujevne popler
Tekst: Merete Skogrand
Teppet har gått opp for Trøndelag Teaters storsatsning basert på Anne B. Ragdes roman Berlinerpoplene.
De tre brødrene Neshov fra Byneset møtes motvillig etter mange år. Med morens bortgang rulles familiens mange hemmeligheter opp, og sannheten må fram i lyset.
Tre kubeformede bokser er plassert på scenen for romindikasjon. Ved å vise ulike stiliserte fotografier på disse settes rommene. Måten dette gjøres på framgår som enkel. Det er aldri tvil om hvor handlingen foregår. Grepet er godt og spennende, og minimalismen gjør det effektivt. Sceneelementene skyves sammen og flyttes fra hverandre, og ved hjelp av svært god lyssetting spilles scener parallelt, uten at det blir vanskelig å holde fokus.
Rundt de tre sceneelementene kranser gigantiske trær i metall; berlinerpoplene.
God teknikk gjør de mange sceneskiftene rene, og sammen med fantastiske farger og effektive løsninger, har stykket god scenisk flyt. Uttrykket er elegant og stilig.
Historien om familien Neshov på Byneset er intrikat, og er til tider noe vanskelig å gripe tak i. I begynnelsen av forestillingen presenteres mange karakterer og situasjoner. Men først med den uekte datteren Torunns inntreden, spilt av Tone Mostraum, nøstes noen tråder opp. Mot slutten av forestillingen går det i retning oppklaring, men enkelte scener forblir irrelevante. En opprenskning i manus burde vært foretatt til fordel for et enklere og mer lettfattelig handlingsforløp.
Hovedrolleinnehaver Harald Brenna er svært troverdig i sin tolkning av grisebonden Tor Neshov. Karakteren har en nerve, og fortvilelsen kommer sterkt fram. Komikken er det lillebror Erlend, i Øyvind Brandtzægs skikkelse, som står for. Den danskvennlige og homofile sønnen fra trønderbygda er en total motvekt til sine slektninger, og er morsom både i kroppsspråk og replikker.
