Usikkert for framtidas fortidsforskere
Våren 2006 fikk Norges første kull i kulturminneforvaltning sin bachelorgrad. Til tross for en yrkesrettet akademisk utdannelse, er det usikkert om arbeidsmarkedet finner en plass til dem.
UTDANNING
– Det er økende interesse for dette fagfeltet. Tidligere har de som arbeidet med kulturminneforvaltning kun dekket et avgrenset fagfelt, for eksempel arkeologi eller arkitektur. De har selv måttet sette seg inn i forvaltning, lover og strukturer. Nå tilbyr vi en pakke som dekker dette behovet, sier fagansvarlig Tor E. Fagerland for kulturminneforvaltning ved NTNU.
Både i bachelor- og mastergradprogrammet inngår en praksisperiode som skal hjelpe studentene å knytte bånd til arbeidslivet. I utgangspunktet skulle faget dekke et regionalt behov i Midt-Norge, men på grunn av nasjonal interesse, begynner instituttet å tenke litt større.
Fantomutdanning?
Det kan imidlertid hende NTNU nå utdanner folk til stillinger som i dag ikke finnes. På grunn av dårlig økonomi omskolerer kommunene og Riksantikvaren egne folk til å dekke behovet for kulturminnearbeid.
– Det er en kjent sak at kommune-Norge sliter med økonomien, og rekrutteringen retter seg etter det. Jeg håper kommunene likevel ser behovet for å ta i bruk den nye kompetansen. Riksantikvaren er i dialog med kommunene og tilbyr kurs i kulturminnearbeid i takt med samfunnsutviklingen, sier seniorrådgiver Tron Stranden hos Riksantikvaren.
Fagansvarlige Fagerland er enig i at det er et vanskelig marked, men er fremdeles optimist.
– Det er ikke et umettelig marked, men det er uten tvil en bransje i sterk vekst, sier han.
Han forklarer startproblemene med mangel på informasjon, men håper praksistiden gir kontakter som kan hjelpe studentene inn på jobbmarkedet.
– Vi har nettopp startet opp, og vet vi må jobbe med at tilbudet vårt blir bedre kjent. Gjennom praksisen knytter studentene kontakter, og håpet er at kontaktnettet blir større etter hvert som flere av våre studenter kommer ut i jobb, sier Fagerland.
