Virvar i Alexandria
I Alexandria
av Vidar Sundstøl
(Tiden)
Hovedpersonen i Vidar Sundstøls andre roman I Alexandria er en frustrerende karakter å bli kjent med. Ikke minst er dette fordi han ikke forstår seg selv. Den ikke navngitte trydgemottagende 39 år gamle diktforfatteren fra bydge-Norge har tilbrakt det siste halvåret i Alexandria i Egypt. Mens han er der mottar han et brev som forteller at faren er død.
«Jeg får en ubehagelig følelse av å ha gått i ring» sier hovedpersonen. Det er en treffende beskrivelse av hvordan det er å gi seg i kast med romanen. Stadige gjentagelser av ord, setninger, stedsbeskrivelser og handlingsmønstre skaper en desperat følelse av stagnasjon. Hovedpersonen blir også selv stadig mer desperat og irrasjonell.
Utallige tråder spinnes gjennom romanen. Forholdet mellom fortid og nåtid står sentralt. Individets rolle i fellesskapet med andre mennesker nøstes ut. Mest framtredende er likevel døden og filosofering rundt alle tings forgjengelighet. Verken hovedpersonen eller Sundstøl klarer å holde orden i alle trådene, men det er muligens heller ikke hensikten.
Oldtidsbyen Alexandria står fram som et godt bilde på menneskenes felles fortid. Sundstøl viser at han har utstrakte kunnskaper om historien til byen. Enkelte ganger sitter jeg likevel med inntrykk av at de grundige beskrivelsene kun tilfører romanen estetisk staffasje. Eller med hovedpersonens egne ord: hos en god forfatter skal ikke skrivingen bli «en sminke jeg påfører meg».
Metamotivet blir hyppig brukt i romanen. Det er særlig verdt å merke seg henvisningen til Lawrence Durrells Alexandria-kvartetten, som åpner for interessante paralleller i både virkemidler og tematikk.
Et frustrerende tankevekkende møte med en frustrert mann i en slags eksistensiell førtiårskrise.
