Yter Ibsen rettferdighet
Tekst: Merete Skogrand
TEATER
Et rolig og behaglig bølgeskvulp åpner forestillingen, og tar følelsen til havet. Stemningen av sommer settes umiddelbart i det lille lokalet.
Instruktør Mari Wiig Salvesen har bevart tiden fra da dramaet ble skrevet. Den settes gjennom kostymer, samt Ibsens omstendlige og finurlige replikker.
Tema i forestillingen er valg. Det evigaktuelle, som er typisk i Ibsens stykker, kommer godt til syne i SITs oppføring.
Ellida Wangel, spilt av Cici Høyem, har tidligere vært forlovet med Den fremmede, i Eldar Skars figur. Sjømannen hun aldri har glemt har kommet tilbake for å hente henne, og Ellida blir tvunget til å ta et valg. Hun blir satt mellom ekteskapets skarpe rammer og eget begjær og lyst. Hun har problemmer med å ta det avgjørende valget. Likevel klarer hun å bestemme seg da hun får den endelige friheten.
Skuespillerne gjør en særdeles god jobb. Karakterene er helstøpte og troverdige. Stykkets hovedperson, havfruen Ellida, er likevel framtredende hva det gjelder godt spill. Høyems tolkning har en nerve og intensitet, og valgets kvaler kommer sterkt fram gjennom hennes gestalting av rollen.
I begynnelsen av enakteren er det litt problemer med å oppfatte hva enkelte av skuespillerne sier. Stemmene bærer ikke godt nok ut i rommet, men dette tar seg opp utover i stykket.
Forestillingen varer i nærmere halvannen time, og den oppfattes til tider for lang. Som publikum mister man noen ganger fokus da intensiteten ikke opprettholdes. Rytmen i dialogen er god, men spillet blir litt stykket og delt.
Scenen mørklegges totalt enkelte ganger for å gi situasjonsskifte. Dette fungerer, men lyset blir borte vel lenge under disse. Som publikum blir man undrende om dette er slutten på stykket. Lengden av disse burde vært nedkortet og noe av teksten strøket til fordel for et kvikkere spill.
Scenen er lang og buet i formen. Den er forseggjort og fin, og de ulike rommene settes raskt og effektiv gjennom enkle grep. Blant annet indikerer en høy gardintrapp en fjelltopp. Dette er en enkel og morsom måte å sette rom på. Scenen har også en liten fiskedam som befinner seg i familien Wangels hage.
Hoveddøren inn til Knaus brukes som inn- og utgang for skuespillerne. Dette skjer på en bråkete måte, og gjør at fokuset dras fra scenen.
Kostymene er lyse i fargene og sommerlige i snittet. Ellida Wangels kostyme bærer hint av å ligne en havfrue, noe som henspeiler til karakterens dragning mot havet.
SITs versjon av Fruen fra havet er estetisk pen å se på, og behagelig å være publikum til. Regien er god, men stykket er litt i lengste laget. Hovedrolleinnahaver Cici Høyem gjør en særs god innsats, og er med på å løfte det helhetlige uttrykket. Dette er en sommerlig forestilling som er verdt å få med seg en mørk høstkveld. Spilles til 2. november.
Fruen fra havet
Studentersamfundets Interne Teater
Kanus
Instruktør: Mari Wiig Salvesen
