Angrer på studievalget

– De som arbeider med veiledning hos oss vil bekrefte at mange ønsker å bytte studier, opplyser seksjonssjef Anne Sølberg Ellingsen ved Studentservice på NTNU.

Ferske undersøkelser utført av henholdsvis bemanningsbyrået Kelly Services og TNS Gallup viser at 43 prosent av studentene skulle ønske de studerte noe helt annet, og at halvparten av studentene ikke føler seg klar for arbeidslivet etter endt utdanning.

Dette inntrykket har også arbeidsgiverne, som ønsker at flere utdanningsinstitusjoner skal tilby praksis i arbeidslivet som en del av studiet.

– For mye moro i studietiden

– Grunnen til at så mange er misfornøyde med studiene, er at man ikke er bevisste nok på hva man søker, og heller ikke har satt seg ordentlig inn i faglige krav. Her må både studentene selv, rådgivere i den videregående skolen og vi bli flinkere, sier Ellingsen.

Seksjonssjefen hevder det er en tendens i samfunnet at alle skal ta høyere utdanning. Hva man studerer er ikke så farlig, så lenge man studerer noe. Mange vil leve studielivet lengst mulig, og ha mest mulig moro.

– Selvfølgelig skal man ha det kjekt når man studerer, men samtidig burde nok mange legge større vekt på hva de liker og hva de faktisk vil jobbe med i fremtiden, legger Ellingsen til.

Prøver å gi korrekt informasjon

– Vi prøver å gi korrekt informasjon om studiene våre. Vi har selvfølgelig ingen garanti for at studentene forstår hva fagene inneholder, men vår målsetting er at de skal ha et best mulig grunnlag for å ta det valget som er riktig for dem, sier seksjonssjef Catharina Lindheim ved Seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU.

Hun mener det er vanskelige å gi dekkende informasjon om jobbmuligheter til studier som gir mange arbeidsmuligheter.

– Det er viktig at studentene også under studietiden søker å finne ut av hvilke jobbmulighetene studiene gir, mener hun.

Toppkarakterer krever medisinstudier

Direktør Suzette Paasche i Velferdsadministrasjonen ved Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) trekker også fram at selv om man har toppkarakterer fra videregående skole, er det ikke sikkert faginteressen ligger blant studiene med de høyeste inntakskravene.

– Det er mange som opplever forventningspress fra både venner, familie og seg selv, hvis man går ut fra videregående skole med toppkarakterer. Da velger de ofte studier med høye opptakskrav, som for eksempel medisin. Men det trenger ikke være det rette studiet for dem, sier Paasche.

Feil studier kan føre til angst

Resultatene fra de nye undersøkelsene bygger opp under funn fra SiTs helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim fra 2007.

Her kommer det fram at 20 prosent av studentene har angst, og av disse oppgir 63 prosent at hovedgrunnen er at studiene oppleves som lite meningsfulle.

– Vi ser med bekymring på disse resultatene, men man skal ikke sette likhetstegn mellom studentenes psykiske helse og deres studievalg, mener imidlertid Paasche.

Hun forteller at SiT tar problemstillingen på alvor ved å ha et godt lavterskeltilbud for psykisk helse. Det vil si at alle som trenger hjep får time forholdsvist raskt.

I etterkant av undersøkelsen har det blitt nedsatt en arbeidsgruppe.