Digernes ikke imponert
Regjeringen har et mål om å løfte forskningsmidlene til én prosent av BNP. Digernes mener dette ikke er nok som finansieringsgrunnlag for å øke staben av fast ansatte forskere.
Forskningsmeldingen som regjeringen la fram i formiddag har ikke blitt spesielt godt mottatt.
Fra den forrige forskningsmeldingen videreføres de overordnede målsettingene for forskningsinnsatsen, både når det gjelder vekstmål og prioriteringer. Regjeringen lanserer imidlertid ikke noe anslag for nødvendig årlig opptrapping av de offentlige forskningsinvesteringene. Forskningsmeldingens ambisjoner kan først og fremst bli innfridd gjennom en målrettet bevilgningspolitikk. Dette skaper usikkerhet om forpliktende oppfølging av meldingen, melder Forskerforbundet.
Heller ikke NTNU-rektoren er videre imponert.
Hva synes du om forskningsmeldingen? Diskuter her!
Gir ikke nødvendig løft
– Denne forskningsmeldingen løfter ikke kunnskapsnasjonen Norge opp i den internasjonale elitedivisjonen. Til det er den ikke ambisiøs nok, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU i en pressemelding.
Utspillet er et svar på forskningsmeldingen «Klima for forskning», som i dag ble lagt frem av regjeringen.
Defensiv forskningsmelding
Digernes fremhever at det er bra at regjeringen løfter opp målet om én prosent av BNP til offentlig finansiert forskning i løpet av neste stortingsperiode, men er likevel ikke fornøyd.
– At de løfter opp målet om 1 prosent av BNP til offentlig finansiert forskning i løpet av neste stortingsperiode, er bra. Men for å utvikle norsk forskning som verktøy for nasjonens framtidige verdiskaping, må nivået økes ytterligere og følges av mer forpliktende målsettinger både for rekruttering og investeringer i infrastruktur, melder Digernes.
Han mener systemet for forskningsfinansiering vi har i dag ikke gir den forutsigbarheten man behøver for å tørre å ansette forskere på permanent basis.
– Et mål om å nå opp på nivået på avlagte grader pr million innbyggere i våre naboland fram mot 2020, er ikke meldingen ambisiøs nok. Vi har et betydelig etterslep i forhold til land vi bør sammenligne oss med, og det vil opprettholdes ettersom vi må forvente at også de øker produksjonen av sine ph.d.-er i perioden framover, melder NTNU-rektoren.
800 millioner per år
NTNU-rektoren mener særlig at infrastrukturen kunne trengt et løft, og mener dette bør være en viktig post for regjeringen.
– Meldingen svarer ikke på behovet Norge har for en kraftig opptrapping av infrastrukturen som avanserte laboratorier og databaser. For å rette opp for mange år med manglende investeringer, trenger vi 800 millioner per år, melder Digernes.
Fornøyd med klimasatsing i finanskrisen
NTNU-rektoren merker seg forslag i rapporten om å satse sterkere på forskningsbasert innovasjon, spesielt ved å tilføre midler tidlig i kommersialiseringsprosessen.
– Dette er en helt riktig satsing i disse finanskrisetider, men det haster. Vi utfordrer derfor Regjeringen til å snarest mulig omsette positive signaler i konkrete bevilgninger, melder Digernes.
Forskningsmeldingen varsler også en fortsatt sterk satsing på miljø.
– Det bra at Regjeringen fortsetter sitt strategiske grep knyttet til klimautfordringene, og holder fast ved satsingen på energi- og miljøforskning, melder Digernes, som med dette må slå fast at forskningsmeldingen også hadde sine lyspunkter.
