— En revolusjonering av hele utdanningssystemet

Internettkurs har eksistert i flere år, men 2012 ble året det tok av. Anerkjente amerikanske universiteter som Harvard, Stanford og MIT startet trenden for alvor, og flere europeiske universiteter fulgte etter. Såkalte MOOCs gjør eliteuniversitetenes fag tilgjengelige for studenter fra alle samfunnslag, fra alle verdenshjørner.

Ifølge tilhengerne er det fremtiden innen høyere utdanning. Akronymet MOOC står for Massive Open Online Courses, og er nettopp det: gratis nettkurs åpne for massene. Nå vil utdanningsinstitusjonene i Trondheim se hvordan det kan brukes hos dem.

— Utdanningssektoren har endret seg lite på mange år, og har nok ikke vondt av å tenke over om man kan drive mer moderne, sier rektor Trond Michael Andersen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Mer enn videoforelesninger

Nettkursene er som regel varianter av fag som allerede undervises ved universitetene. Professor Arne Krokan ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU er i gang med å lage NTNUs første MOOC av faget Teknologi og samfunnsutvikling.

— Jeg tror mange ikke riktig skjønner hvor store konsekvenser dette kan ha for den tradisjonelle universitetsmodellen. MOOC er en revolusjonering av hele utdanningssystemet, sier professor Arne Krokan ved NTNU.

NTNU legger i dag ut et begrenset antall forelesninger på NTNU openVideo. Det er ikke nok for professoren.

— MOOC er ikke å legge ut gamle forelesninger. I en MOOC kan man brekke opp forelesningene til kortere presentasjoner, legge inn skriftlig pensum og integrere tester som sikrer at studentene henger med, sier Krokan.

Vokser raskere enn Facebook

Den amerikanske MOOC-plattformen Coursera ble lansert i april i fjor og tilbyr i dag 329 emner til nesten tre millioner brukere, spredt over hele verden. Ved HiST vil de prøve ut ulike MOOCs for å se om de kan fungere som gode pedagogiske verktøy.

— Vi vil se om kvaliteten er god nok, og om kursene kan fungere som et supplement eller alternativ til dagens forelesninger. Kanskje kan studentene i større grad lære seg teori utenfor campus, så kan vi heller bruke lærerkreftene til mer praktisk læring, rektor Andersen ved HiST.

NTNU-professor Krokan tror MOOC-eksplosjonen vil tvinge universitetene til å gjøre campusundervisningen mer aktiv.

— Jeg skjønner ikke hvorfor noen skal møte på forelesning i det hele tatt, hvis det bare er 90 minutter med enveisformidling fra professoren, sier Krokan.

Les også: Fjernundervisning vinner fram

Universitetenes undergang?

Med nettkurs og hjemmeeksamen kan neste generasjons studenter i teorien ta hele studieløpet hjemme i sofaen.

— Visse nettkurs gir allerede studiepoeng i USA, og i California er en i ferd med å lovfeste at universitetene må godta MOOC-kurs som en del av en grad, sier professoren Krokan.

Rektor Trond Michael Andersen ved HiST tror ikke MOOC betyr høyskolens endelikt, men er nysgjerrig på om det kan bidra til å heve utdanningskvaliteten.

— Noen mener MOOC vil endre universitetenes rolle dramatisk, skeptikerne tviler på at det i det hele tatt slår an, og mange står et sted midt i mellom. Vi må ta utviklingen på alvor, og se hvordan nettbasert undervisning kan brukes til å heve utdanningskvaliteten hos oss, sier Andersen.

Les også: 4 millioner til bedre undervisning