En utdanningsoase i ørkenen
Emiren av Qatar har samlet universiteter og næringsliv fra hele verden på én enorm campus. Det gir avkastning.
Utdanningsløftet i Qatar startet like etter at landet ble uavhengig på begynnelsen av 1970-tallet. Emirens ideologi er at «folkets potensial er nasjonens største ressurs», og befolkningen får all utdanning gratis. I 1973 beordret emiren bygging av det som etter hvert ble University of Qatar. Universitetets president var, og er fortsatt, emirens kone Sheikha Mozah bint Nasser Al-Missnad.
Tjue år senere opprettet han den private non-profit-organisasjonen Qatar Foundation for Education, Science and Community Development. Også den ledet av hans kone. Da Virginia Commonwealth University slo seg ned i hovedstaden Doha i 1998, ble organisasjonens visjon om å skape en enorm kunnskapsby i byen født.
I dag er Education City en ti kvadratkilometer stor campus, og Virginia Commonwealth har fått kjente amerikanske naboer som Weill Cornell Medical College, College of the North Atlantic og universitetene Carnegie Mellon, Georgetown og Texas A&M;. Universiteter som bygger campus i Qatar får alle utgifter dekket av Qatar Foundation.
Aluminium til Arabia
For å knytte universitetene til næringslivet, etablerte Qatar Foundation i fjor en forsknings- og teknologipark i Education City, hvor internasjonale teknologibaserte bedrifter og entreprenører holder hus. EADS, ExxonMobil, Microsoft, Shell og Total var blant de første som slo seg ned. Bedriftene disponerer kontorplass og laboratorier fritt, og betaler verken skatter eller avgifter.
Hydro har vært til stede i Qatar siden 1970. Sommeren 2007 begynner de byggingen av verdens største aluminiumsverk, og tenker på å gå inn i forskningsparken.
– Vi skal samarbeide med to av de amerikanske universitetene i Qatar, og ønsker å påvirke slik at forskningen vinkles opp mot vår type industri, sier Tormod Bjørk i Norsk Hydro.
Ser Qatars kompetanse
– Aluminium er en ny industri i Qatar, men nå vil Midtøsten bli det nye tyngdepunktet for aluminium. Vi må trekke med oss kompetanse, for de har ikke hatt denne typen utdanning så langt.
Bjørk ser for seg at universitetene tilbyr relevant undervisning på engelsk, og at det kjøres audiovisuelle forelesninger fra Norge.
– Gode oljefolk kan bli gode på aluminium, konkluderer informasjonsdirektør i Norsk Hydro, Thomas Knutsen.
– Infrastrukturen der er velutviklet, i tillegg er det rikelig og billig olje og gass. Det nye verket vil trenge 900 ansatte til driften, i tillegg til underleverandører og vedlikeholdstjenester, sier Knutsen.
Hydro er ikke den eneste verdensbedriften som retter blikket mot kompetansen i Qatar. Bare det siste året har verdens energigiganter signert en rekke multimiliard-kontrakter med den lille Gulf-staten. Qatar har mye industri, men på langt nær innbyggere nok til å ta seg av den. Samfunnet er fullstendig avhengig av å ta inn fremmedarbeidere.
Selger navnene sine
– Qatar er et underlig samfunn, sier informasjonsdirektør Knutsen. Han tenker på det faktum at bare 33 prosent av de som bor der faktisk er qatarer.
Resten er arbeidsinnvandrere. Hydros ansatte i Qatar kommer fra omtrent femti ulike nasjoner, de fleste fra India og Pakistan, men også Norge og Tyskland. For tiden er det norske miljøet lite, men under Hydro-utbyggingen vil det gradvis vokse. I 2010 vil cirka 1100 nordmenn være bosatt i Qatar.
– Alle innflyttere må ha en grunn til å bo der. Det er litt som på Svalbard, forteller sosialantropolog Ingunn Skjerve ved Universitetet i Oslo. Hun har selv bodd fem år i Qatar.
Hun forklarer at alle utlendinger må bevise at de har en arbeidsgiver eller sponsor i landet. Hydro er for eksempel finansiert av Casco, som er deres holdepunkt i Qatar.
Men denne regelen fører også til at mange qatarer blir rike på å låne ut navnet sitt til bedrifter og forretninger som ønsker å etablere seg der:
– De oppretter foretak i navnet sitt og selger dem. Det er enkle penger. Denne muligheten fører til at mange, spesielt gutter, lar være å ta utdanning. Det er noe av grunnen til at 73 prosent av de som tar høyere utdanning i Qatar er kvinner, forteller Skjerve.
Kvinnene kommer
– Gutter har hatt lettere for å finne utveier som ikke krever utdanning. De har blitt sponsorer, eller fått stillinger i offentlige og private bedrifter. Dette har ikke vært like lett for kvinner. Derfor har de valgt utdanning for å få innpass i arbeidslivet. Kvinnene mener også det er bra for familien at mor har utdanning.
– Jentene er mest pliktoppfyllende. Guttene tror de kan leve av oljepengene, supplerer Tormod Bjørk i Norsk Hydro.
Han vil gjerne ha mange kvinner inn i Hydro-systemet, men foreløpig har det muslimske landet restriksjoner på kvinnelige ansettelser. Det løses ved at bedriftene oppretter egne kvinneavdelinger. University of Qatar har også egne ingeniørutdanninger bare for kvinner.
– Vi må ikke provosere holdningsendringer, det må skje i qatarienes eget tempo, sier Bjørk.
