– Flyttebyrå eller utdanningsinstitusjon?

Innen 20. juni i år skal avdeling for helse og sosial (AHS) ved Høyskolen i Sør Trøndelag (HiST) være utflyttet og HiST vil være nærmere målet om tre sentrumsnære campuser. Mens Studentparlamentet frykter negative konsekvenser for studentene både før og etter sommeren, mener Campusdirektøren at flytteprosessen er godt forberedt, uten at han kan garantere for at alt skal være på plass til skolestart.

Kan medføre negative konsekvenser

Leder Gina Helstad for Studentparlamentet HiST mener tankene og intensjonene er gode og høyst nødvendige, men er redd for at det kan bli feil fokus under flytteprosessen.

– Selve flyttingen er bra, men det skjer mye på en gang. Vi frykter at HiST tvinges til å drive flyttebyrå i stedet for å ha full fokus på utdanning, sier hun.

Heltidsstudent ved AHS og læringsmiljø- og inkluderingsansvarlig Synne Grønvold ved Studentparlamentet påpeker at HiST gjør så godt de kan, men at det ikke kan unngås at studentene blir berørte.

– Det er færre klasserom enn før, spesielt nå siden studenter fra Rotvoll også har undervisning på AHS. Samtidig må vi gå lange omveier siden ganger er stengt, og dessuten har flere grupperom blitt utilgjengelig for oss, sier hun.

Dårlig informasjon

Grønvold påpeker også at informasjonen til studentene er mangelfull.

– Det har for eksempel ikke kommet ut informasjon på studentenes e-post, og ikke er det gitt informasjon til studentenes tillitsvalgte. Det er derimot hengt opp grønne lapper, skrevet med sprittusj, på tavler som informerer litt om flyttingen og et allmøte førstkommende tirsdag, sier hun.

Campusdirektør Christian Brødreskift ved HiST er uenig i studentenes påstander. Han har ingen kjennskap til de grønne lappene, men mener at kommunikasjon med studentene er ivaretatt på HiSTs hjemmeside og gjennom samarbeid med studentorganisasjoner.

– Det er ikke kaotisk. På hist.no har vi laget en kommunikasjonsplattform hvor studentene kan gå inn og lese. Samtidig jobber vi bredt med studentene, og er åpne om prosessen, sier han.

Frykter overgangsfasen

En annen frykt Gina Helstad sitter med er klargjøringen til høstens skolestart.

– Jeg tror det er stille før stormen. Vår bekymring er at det til høsten kommer en innkjøringsfase hvor utdanningen og dens kvalitet kan glippe. Vi håper og har tiltro til at alt er på plass, men vi frykter overgangsfasen studenter og ansatte må gjennom, sier hun.

Læringsmiljø- og inkluderingsansvarlig Grønvold ved Studentparlamentet påpeker at

ferdighetsrom med utstyr, grupperom og kontorer til de ulike studentorganisasjonene er avgjørende for at HiST skal kunne tilby en god utdanning.

– Vår utdanningsinstitusjon er mer enn bare et bygg. Vi går spesifikke profesjonsrettede studier og trenger tilrettelagte områder, sier hun.

Campusdirektør Christian Brødreskift mener HiST er godt forberedt på grunn av godt organiserings- og analysearbeid.

– Vi har egne flyttegrupper som jobber med organisering. Samtidig er det gjort grundige risiko- og sårbarhetsanalyser for å avdekke eventuelle usikkerhetsområder. Vi jobber aktivt mot å redusere usikkerhet, sier han.

Ingen garanti

Til høsten mener Brødreskift på at HiST skal være klar til å ta imot studentene, men han kan ikke garantere for at alt skal være på plass.

– Målet er at det trådløse nettet skal være testet innen 1. august og installasjon av utstyr skal være testet før skolestart, sier han.

I motsetning til NTNU, leier HiST sine lokaler, og dette mener Brødreskift kan by på utfordringer og forsinkelser.

– HiST samarbeider tett med byggearbeidene, men har imidlertid ikke direkte kontrakter og avtaler med entreprenørene. Den største utfordringen er at kunnskapsdepartementet ikke stiller midler til disposisjon, som byr på økonomiske og budsjettmessige utfordringer i forbindelse med hva studentene ønsker, sier han.

Gina Helstad er enig med Brødreskift da hun mener høgskoler og universiteter burde ha bedre og mer forutsigbar finansiering til byggene.

– Kunnskapsdepartementet er inne hos Dragvoll med støtte til midlertidige løsninger, mens HiST må ta alle kostnadene selv. Dette kan oppleves som urettferdig ovenfor studentene, sier hun.