Fortviler over håpløst karaktersystem
En tyve minutters utspørring ødela syv ukers arbeid for HiST-student Mari Anne Bjørkmann. Da hun klaget på karakteren, ble hun anklaget for fusk.
Sammen med en medstudent på ergoterapistudiet ved HiST hadde hun jobbet med den avsluttende bacheloroppgaven i syv uker. Før høringen var foreløpig karakter satt til B, men etter den muntlige utspørringen av oppgaven fikk de begge tildelt karakteren D.
Nå mener Bjørkmann det må lages en grense for hvor mye en muntlig høring kan påvirke karakteren:
– Det burde være en regel for at man kun kan gå opp eller ned én karakter, to karakterer er for drøyt. Her må det skje en forandring i systemet, raser den tidligere ergoterapistudenten.
Anklaget for fusk
Bjørkmann opplevde at spørsmålene hun fikk på utspørringen ikke var relevante for oppgaven deres. Da hun klaget, gikk sensor langt i å antyde at studenten hadde jukset. I karakterbegrunnelsen til Bjørkmann kom det fram at sensor under utspørringen hadde begynt å tvile på om det virkelig var hun som hadde skrevet rapporten.
– Jeg føler det er lite vi som studenter kan gjøre. En bacheloroppgave som du har jobbet med i syv uker burde helt klart ha større verdi enn en tyve minutters høring, sier Bjørkmann.
De to studentene har gjort alt de har kunnet ved å klage på såkalte formelle feil ved muntlig høring. Studentene har nemlig kun rett til å klage på den skriftlige karakteren, ikke den muntlige. Bjørkmann måtte altså ha bedt om en ny vurdering av den skriftlige oppgaven, mens det i realiteten var den muntlige høringen som var utslagsgivende.
– Det var utrolig frustrerende at vi fikk vite karakteren B samme dag. Jeg var veldig forbanna da jeg fikk vite at vi ble satt ned, men så er det ingen ting man kan gjøre. Karakteren jo er satt, fortviler Bjørkmann.
– Bedre system før
Det finnes ikke noen bestemte regler for hvordan en såkalt sammensatt eksamen skal vektes innbyrdes. I svaret Bjørkmann fikk fra Klagenemnda heter det at «normen er at innstilt karakter beholdes eller justeres ett trinn opp eller ned. I særlige tilfeller kan karakteren endres mer enn ett trinn». Hun fikk likevel ikke medhold i klagen.
Gunnar Bendheim ved Seksjon for studier, FoU og samfunnskontakt ved HiST forteller at den detaljutformingen av eksamen skjer ved hvert enkelt studieprogram.
– Det finnes forskjeller, men min personlige vurdering er nok at det burde være en felles grense for hvor stort utslag en muntlig prøving kan gi. Min erfaring er fra det gamle karaktersystemet der det fantes slike grenser, sier han.
Mangler vektingssystem
Programansvarlig Gunn Fornes for ergoterapistudiet ved HiST kjenner godt til Bjørkmanns sak. Hun bekrefter at det ved ergoterapistudiet ikke er gjort noen vekting mellom muntlig og skriftlig vurdering.
– Den muntlige høringen skal vise at studenten kan det som er skrevet i oppgaven. Det er ingen grense for hvor mye de kan gå opp eller ned, men derimot et normalavvik på én karakter. Det mest vanlige er at den skriftlige oppgaven viser et utgangspunkt, forklarer hun.
