Har ikke oversikt
NTNU aner ikke hvor mange sensurklager de mottar. Ei heller hvor mange karakterer som endres som følge av dette.
Sensurklagesaker har vært et hett tema i Under Dusken og ved NTNU det siste året. I tillegg har NTNU vært i kontinuerlig endring, både på grunn av kvalitetsreformen og endringen av eksamensregelen. Sistnevnte gjør at studentene kun kan forbedre én eksamenskarakter hvert studieår.
Men da Under Dusken skulle finne ut hvilken effekt disse endringene har hatt på antallet sensurklager, var resultatet mildt sagt nedslående.
«Nei», «nei» og «tja»
– Vi har ingen tall å komme med. Det har heller ikke vært oppe til diskusjon her på fakultetet, var svaret vi fikk fra Fakultet for arkitektur og billedkunst.
Heller ikke Det historisk-filosofiske fakultet fører statistikk over hvor mange sensurklager de får.
– Vi har ikke gjort det de siste årene, men det er helt klart interessant, sier seksjonsleder Ola Furre.
Derfor har han en viss oversikt.
– Vi foretok en opptelling i fjor som viste at vi hadde i underkant av 200 klagesaker på rundt 7000 besvarelser. Dette tilsvarer to-tre prosent. Det ser vi på som et lite omfang. Generelt blir de fleste liggende på samme karakter, mens det er noen flere som går opp enn ned, sier han.
Og dette er stort sett gjennomgangsmelodien.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi fører statistikk, men ønsker ikke å videreformidle denne til Under Dusken.
Først hos Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, og derunder institutt for marin teknikk, får vi delvis napp.
– Høsten 2004 hadde vi 18 klagesaker. Av disse fikk tre kandidater lavere karakter, mens de resterende ble stående på samme karakter. Våren 2005 hadde vi sju klagesaker. Her fikk én kandidat dårligere karakter, mens resten forble uendret, forteller konsulent Kristin J. Mørkve.
Irritert over NTNU
Mangelen på oversikt får amanuensis Trond Andresen ved institutt for teknisk kybernetikk til å tenne på pluggene.
– Nå er klagesesongen over for denne gang, og da skulle det bare mangle at NTNU fører oversikt over hvor mange klager de får inn.
– En slik statistikk vil være verdifull både for oss som driver med eksamenssensur, og for studentene selv. Da vil de se at klaging som regel er et slag i løse lufta, i alle fall på sivilingeniørfag.
Selv har Andresen behandlet seks klager i år. Av disse ble fem stående på samme karakter, mens én gikk ned. Han betegner klaging som en risikosport, og skulle gjerne likt å se hvor mye klaging koster NTNU.
– Jeg er irritert over at NTNU ikke har en statistikk på dette. Her brukes det helt sikkert masse ressurser til ingen nytte.
Nå blir han endelig bønnhørt av NTNU-ledelsen.
– Planen er at vi skal sette i gang med å føre slike statistikker. Det er veldig interessant informasjon vi kan hente ut av dem, sier studiedirektør Hilde Skeie.
