Heftig og absurd
Det var en varm og utålmodig menneskemengde som pinte seg gjennom den alt for lange innledningen til en alt for kort mann. Deres venting var definitivt ikke forgjeves.
Kaizers Orchestra - Samfundet - 18.10.08
Straks bandet entret scenen våknet salen raskt til live. Kaizers satte standard med eksplosivt og fengende repertoar fra første stund, og formen var stadig stigende. Med sin særegne lyd og originale instrumentbruk, leverte de en trolsk og dramatisk stemning, og fikk det til å rykke i dansefoten.
Lørdagens konsert var utvilsomt en konsert for den mest dedikerte fansen, og det var tydeligvis gravd dypt i arkivet fra bandets side for å finne frem til de mer skjule skattene fra både eldre og nyere utgivelser. Allsangen sto i taket fra sang én, og selv under det vokalisten definerte som en ballade var det kokende aktivitet både på og foran scenen. Det skal dog nevnes at ballader alá Kaizers ikke kan sammenliknes med ordets generelle definisjon. Bokstavelig talt ble det en «Jævel av en Tango». Publikum hadde gjort leksa si, og alle som én stemte i.
Foran scenen var det feberhett, og varme jenter måtte stadig følges ut av vaktene. Publikum lenger bak i rommet var noe mer behersket, men det var ingen som kunne unngå å bli fenget av stemningen i Kaizers´ absurde univers. Etter sang nummer tre var det få som satt, og heftig trampeklapp preget de etterhvert hyppige kunstpausene.
Det var en gjennomsvett og smilende gjeng som tydelig lot seg imponere av det dedikerte publikumet. Trampeklappet inn til et siste ekstranummer ga de alt i "Resistansen", en heftig hilsen til storsalen. Etter et besøk i Kaizers absurde univers er det ingen tvil om at både band og publikummere ga 250% denne kvelden.
