Kommentar: Stor STihei
Høyere utdanning i Norge skal være en rett alle skal kunne benytte seg av.
Ikke faen!
Studenttinget (STi) sitt vedtak om å støtte adgangsbegrensning ved høyere utdanningsinstitusjoner er eksemplarisk; et unikum av de sjeldne. Da studentdelegatene fra hele Norges universitetsmiljøer i mars i år valfartet til Bergen for sitt årlige NSU-landsting var polariseringen tydelig: NTNU-delegatene sto alene mot «røkla» i kampen for å begrense strømmen av unge håpefulle til landets utdanningsinstitusjoner.
Nå har NTNU-erne, om ikke utlignet, så i det minste tatt opp kampen. Gjennom å høyne kvaliteten på studier og gi dem mer prestisje ved adgangsbegrensning, skal ikke lenger norsk høyere utdanning være en rett unge lovende får benytte seg av: den skal være et gode.
Godet er godt, om enn elitistisk av natur. Vi har i Norge i dag en gjennomsnittlig høyt utdannet befolkning som er mye annet enn nettopp elitistisk. Er det grunn til å feire når et tusentalls uteksaminerte faktisk ikke får jobb? Er man høyt utdannet når vitnemålet fylles med E-er?
Det må settes krav til studentene, og det lenge før tre års utdannelse med usikker nytteeffekt er tilbakelagt. Plassene på universiteter og høyskoler bør fylles av dem som på videregående skole tok ansvar for sin egen læring. Glem dem som lot tiltaksløsheten ta overhånd. Jeg tror mer på bestemmelseskraft og viljestyrke enn genetisk arv og tilrettelegging.
På denne måten tar individualismen over for likhetsprinsippet, og venstresiden gruer seg. La dem grue seg. Dersom individualisme er det som skal til for å få en bærekraftig samfunnsutvikling, er Studenttinget inne på noe.
Det er på tide å se høyere utdanning som noe større enn seg selv.
